• Malokklusjon: Feilstilling eller unormal kontakt med øvre og nedre tenner.
• Stress og angst: Fysisk og psykisk stress kan føre til økt underbevisst muskelaktivitet, som kan manifestere seg som bruksisme.
• Enkelte medisiner: Noen antidepressiva og antihistaminer har vært assosiert med økt risiko for nattlig bruksisme.
• Søvnforstyrrelser: Bruxisme kan være assosiert med søvnforstyrrelser som søvnapné og restless legs syndrome.
• Genetikk: Noen individer kan ha en genetisk disposisjon eller arvelig følsomhet for bruksisme.
• Koffein, nikotin og alkohol: Disse stoffene har stimulerende og muskelstimulerende effekter, som kan bidra til bruksisme.
• Medisinske tilstander: Visse nevrologiske tilstander, som Parkinsons sykdom og gastrointestinale problemer, som gastroøsofageal reflukssykdom (GERD), kan også være knyttet til bruksisme.
• Obstruktiv søvnapné (OSA): Dette er en søvnforstyrrelse karakterisert ved gjentatte episoder med fullstendig eller delvis luftveisobstruksjon under søvn. Det kan føre til hyppige opphisselser og søvnfragmentering, noe som kan øke risikoen for bruksisme.
• Orofacial smerte: Kroniske orofaciale smerter, som for eksempel temporomandibulære leddforstyrrelser (TMJD), kan forårsake bruksisme som følge av muskelspasmer eller smerterelatert spenning i kjevemusklene.
• Medikamenter: Visse medisiner, som antidepressiva og antipsykotika, har vært assosiert med økt muskelaktivitet og bevegelsesforstyrrelser, som kan inkludere bruksisme som en bivirkning.