1. Brusk vs. bein :I et embryo består hoveddelen av skjelettsystemet av brusk, et fleksibelt og elastisk vev. Brusk gir støtte og struktur til den utviklende kroppen samtidig som den tillater vekst og bevegelse. Etter hvert som embryoet utvikler seg, gjennomgår noe av brusken gradvis en prosess som kalles ossifikasjon, hvor den erstattes av hardt beinvev.
2. Bein og ledd :Knoklene til et embryo er mindre og mykere sammenlignet med de til en voksen. Leddene mellom beinene er også mindre utviklet og mer fleksible. Denne fleksibiliteten er viktig for å la kroppen vokse og endre form under utviklingen.
3. Hodeskalle :Skallen til et embryo er relativt stor sammenlignet med resten av kroppen. Beinene i skallen er tynnere og mer fleksible, noe som tillater hjernevekst og utvidelse. Hodeskallen inneholder også fontaneller, som er myke flekker der knoklene ennå ikke har smeltet sammen. Disse fontanellene lar hodet forme seg og passere gjennom fødselskanalen under fødselen.
4. Ryggraden :Ryggraden til et embryo består også av brusk i begynnelsen og forbenes gradvis etter hvert som utviklingen skrider frem. Ryggvirvlene er mindre og mindre definerte sammenlignet med ryggvirvlene til en voksen. Krumningen av ryggraden, slik som korsryggen og thoraxkurvene, utvikles gradvis etter hvert som barnet vokser og begynner å stå og gå.
5. Vekstplater :Embryoer og små barn har vekstplater, som er spesialiserte områder av brusk som ligger i endene av lange bein. Disse vekstplatene gjør at beinene kan forlenges og vokse i lengde til individet når voksen alder.
Totalt sett er skjelettsystemet til et embryo preget av dets fleksibilitet og tilpasningsevne for å tillate vekst og utvikling. Etter hvert som embryoet modnes til et barn og en voksen, forbener brusken seg gradvis, knoklene blir tettere og mer stive, og skjelettsystemet får sin voksne form og funksjon.
skjelettlidelser