1. Klinisk intervju:
- Den psykiske helsepersonell gjennomfører et detaljert intervju med den enkelte, og stiller spørsmål om deres nåværende symptomer, tidligere episoder og familiehistorie med psykiske helsetilstander.
- Fagpersonen vil forhøre seg om den enkeltes humørsvingninger, inkludert episoder med mani eller hypomani og perioder med depresjon.
2. Symptomer Evaluering:
- Fagpersonen vurderer den enkeltes symptomer opp mot de diagnostiske kriteriene for bipolar lidelse, som definert i Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5).
- Spesiell oppmerksomhet gis til varigheten, alvorlighetsgraden og virkningen av maniske, hypomane og depressive episoder.
3. Bipolar spektrum evaluering:
– Bipolar lidelse eksisterer på et spektrum, og fagpersonen vil bestemme den spesifikke typen bipolar lidelse basert på den enkeltes symptomer og presentasjon.
- Bipolar lidelse I involverer maniske episoder som kan eller ikke kan være ledsaget av depressive episoder. Bipolar II lidelse involverer hypomane episoder og alvorlige depressive episoder.
4. Utelukkelse av andre betingelser:
- Fagpersonen i psykisk helsevern utelukker andre potensielle årsaker til symptomene, som ruslidelser, medisinske tilstander eller andre psykiatriske lidelser.
- Differensialdiagnoser kan omfatte depresjon, schizofreni, personlighetsforstyrrelser eller problemer med skjoldbruskkjertelen.
5. Innhenting av tilleggsinformasjon:
- Fagpersonen kan be om informasjon fra familiemedlemmer eller nære venner for å få en mer helhetlig forståelse av den enkeltes symptomer og deres innvirkning på daglig fungering.
6. Stemningskartlegging:
- Noen ganger kan fagpersonen be personen om å føre et humørdiagram eller journal i en periode for å overvåke humørmønstrene deres og identifisere potensielle triggere.
7. Fysiske tester og laboratorietester:
- I noen tilfeller kan helsepersonell anbefale fysiske tester eller laboratorietester for å utelukke eventuelle underliggende medisinske tilstander som kan bidra til symptomene.
8. Undersøkelse av mental status:
- Fagpersonen gjennomfører en mental statusundersøkelse, hvor man vurderer den enkeltes legning, kognitive fungering, og eventuelle psykotiske symptomer.
9. Oppfølgingsvurderinger:
- Bipolar lidelse diagnostiseres ofte basert på et mønster av symptomer over tid, og oppfølgingsvurderinger kan gjennomføres for å overvåke individets fremgang og respons på behandlingen.
Det er viktig å merke seg at en diagnose av bipolar lidelse bør stilles av en kvalifisert psykisk helsepersonell etter en grundig vurdering og vurdering av all relevant informasjon. Selvdiagnose basert utelukkende på symptomer kan være misvisende og kan forsinke riktig behandling.