Helse og Sykdom
Tidligere var psykiatrien i stor grad basert på psykoanalyse og andre psykodynamiske teorier. I løpet av de siste 50 årene har det vært en økende vekt på biologisk psykiatri, som fokuserer på rollen til genetikk, nevrotransmittere og hjernestruktur og funksjon i psykiske lidelser. Dette skiftet har ført til utvikling av nye medisiner og behandlinger for psykiske lidelser. For eksempel har oppdagelsen av at serotonin-ubalanse spiller en rolle i depresjon ført til utviklingen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI), en klasse antidepressiva som bidrar til å gjenopprette balansen av serotonin i hjernen.
2. Avinstitusjonalisering
På midten av 1900-tallet bodde det over en halv million mennesker på statlige psykiatriske sykehus i USA. Over tid begynte disse institusjonene å bli sett på som overfylte og underbemannede, og det var økende bekymring for kvaliteten på omsorgen som pasienter fikk. Som et resultat var det en bevegelse mot deinstitusjonalisering, som refererer til prosessen med å frigjøre pasienter fra psykiatriske sykehus og gi dem omsorg i lokalsamfunnsbaserte omgivelser. Dette skiftet har vært drevet av flere faktorer, inkludert utviklingen av nye medisiner som gjør at mennesker med psykiske lidelser kan behandles utenfor sykehus, og en økende vektlegging av viktigheten av sosial og yrkesmessig støtte i tilfriskning.
3. Økt bruk av medisiner
De siste 50 årene har det også vært økt bruk av medisiner i behandling av psykiske lidelser. Dette skyldes blant annet utviklingen av nye medisiner som er mer effektive og har færre bivirkninger. Som et resultat er medisiner nå den primære behandlingen for mange psykiske lidelser, som schizofreni og depresjon. For eksempel markerte introduksjonen av atypiske antipsykotika som klozapin og olanzapin et betydelig fremskritt i behandlingen av schizofreni, da disse legemidlene reduserte risikoen for tardiv dyskinesi, en potensielt svekkende bivirkning av eldre antipsykotika.
4. Stigmatisering
Det har vært en betydelig reduksjon i stigma knyttet til psykiske lidelser de siste 50 årene. Dette skyldes delvis innsatsen fra talsmenn for mental helse, som har arbeidet for å utdanne publikum om mental sykdom og for å utfordre negative stereotyper. Som et resultat er det nå mer sannsynlig at personer med psykiske lidelser søker behandling og lever fulle og produktive liv.
5. Økt bevissthet om betydningen av psykoterapi
Mens det har vært et skifte mot biologisk psykiatri i løpet av de siste 50 årene, har det også vært en økende bevissthet om betydningen av psykoterapi i behandling av psykiske lidelser. Psykoterapi kan hjelpe mennesker med psykiske lidelser til å forstå tilstanden deres og utvikle mestringsmekanismer, og den kan brukes sammen med medisiner for å gi en mer omfattende behandlingstilnærming. For eksempel har kognitiv atferdsterapi (CBT) vist seg å være en effektiv behandling for angst og depresjon.
6. Vekst av evidensbasert praksis
I løpet av de siste 50 årene har det vært en økende vekt på evidensbasert praksis (EBP) i psykiatrien, EBP refererer til bruken av forskningsbevis for å informere kliniske beslutninger. EBP har ført til utvikling av nye behandlingsretningslinjer og forbedrede resultater for pasienter med psykiske lidelser.