Hva er forskjellen mellom primærdiagnose og provisorisk diagnose?

En primærdiagnose er hovedårsaken til en pasients besøk hos en helsepersonell eller hovedtilstanden som behandles. Det er diagnosen helsepersonell mener er mest ansvarlig for pasientens symptomer eller tilstand.

En foreløpig diagnose er en midlertidig diagnose som stilles når det ikke er nok informasjon til å stille en definitiv diagnose. Den er basert på pasientens symptomer, fysiske undersøkelsesfunn og laboratorietestresultater. En foreløpig diagnose kan endres etter hvert som mer informasjon blir tilgjengelig.

I noen tilfeller kan en foreløpig diagnose stilles når pasientens symptomer ikke er spesifikke for en bestemt tilstand. For eksempel kan en pasient ha magesmerter, som kan være forårsaket av en rekke tilstander, for eksempel blindtarmbetennelse, gastroenteritt eller irritabel tarm-syndrom. I dette tilfellet kan helsepersonell stille en foreløpig diagnose av "magesmerter" og bestille ytterligere tester for å fastslå årsaken til smerten.

En primærdiagnose er vanligvis mer spesifikk enn en foreløpig diagnose. For eksempel, hvis pasienten i eksemplet ovenfor er diagnostisert med blindtarmbetennelse, vil den primære diagnosen være "appendisitt" i stedet for "magesmerter."

Både primære og provisoriske diagnoser er viktige for pasientbehandlingen. En primærdiagnose hjelper helsepersonell med å utvikle en behandlingsplan. En foreløpig diagnose gjør at helsepersonell kan begynne å behandle pasienten mens de venter på at mer informasjon blir tilgjengelig.