Hvordan behandles kriminelle sinnssyke?

Behandlingen av kriminelt utilregnelige, også omtalt som personer med en psykisk lidelse involvert i kriminell virksomhet, innebærer en kombinasjon av psykisk helsevern og juridiske hensyn. Her er en oversikt over hvordan kriminelle utilregnelige blir behandlet i ulike jurisdiksjoner:

1. Rettsmedisinsk evaluering:

– Når en person mistenkes for å ha en psykisk lidelse som kan ha påvirket deres kriminelle atferd, foretas det en rettsmedisinsk vurdering.

– Denne evalueringen innebærer vurderinger av psykisk helsepersonell, som psykiatere eller psykologer, for å fastslå den enkeltes mentale tilstand og kompetanse.

2. Kompetanse til å prøves:

- Vurderingen avgjør om den enkelte er kompetent til å stilles for retten, det vil si at vedkommende har kapasitet til å forstå rettsprosessen og bistå i forsvaret.

- Hvis den blir funnet inhabil, kan den enkelte få behandling for å gjenopprette kompetansen eller bli innlagt på sykehus inntil kompetansen er oppnådd.

3. Dommen skyldig men psykisk syk (GBMI):

- I noen jurisdiksjoner kan individer bli funnet skyldige, men psykisk syke (GBMI) eller ikke skyldige på grunn av sinnssykdom (NGRI).

- En GBMI-dom erkjenner individets kriminelle ansvar samtidig som den anerkjenner deres psykiske lidelses innflytelse.

– Personer funnet GBMI kan bli dømt til en kombinasjon av fengsel og psykisk helsebehandling.

4. Sykehusinnleggelse:

– Personer som blir funnet NGRI eller inkompetente til å stilles for retten, blir ofte innlagt på psykiatriske fasiliteter eller sikre behandlingssentre.

– Målet med sykehusinnleggelse er å gi behandling for deres psykiske lidelse, stabilisere tilstanden deres, og gjenopprette deres kompetanse hvis mulig.

5. Behandling:

- Behandling kan innebære ulike terapeutiske modaliteter, som medisinering, psykoterapi, rådgivning, kognitiv atferdsterapi og sosial ferdighetstrening.

– Den spesifikke behandlingstilnærmingen er tilpasset den enkeltes behov og diagnose.

6. Periodiske vurderinger:

– I de fleste jurisdiksjoner er det jevnlige gjennomganger eller høringer for å vurdere individets fremgang og mentale tilstand.

– Hensikten er å avgjøre om den enkelte fortsatt trenger behandling, om de har fått tilbake kompetanse, eller om de kan slippes trygt ut.

7. Reintegrering:

- Når en person anses å ha kommet seg eller stabilisert seg, kan de gjennomgå en prosess med reintegrering i samfunnet.

– Dette kan innebære overvåket løslatelse, samfunnsbehandling eller overgangsprogrammer for å støtte deres tilpasning og forhindre tilbakefall.

8. Juridiske vurderinger:

– Behandling og løslatelse av strafferettslig utilregnelige innebærer komplekse juridiske hensyn.

– Rettigheter til rettssikkerhet, beskyttelse av offentlig sikkerhet, og balansen mellom psykisk helsebehandling og samfunnsvern er nøye avveid i beslutninger om deres saker.

Det er viktig å merke seg at praksis og lover angående behandling av kriminelle utilregnelige kan variere mellom ulike land og jurisdiksjoner. De spesifikke tilnærmingene og prosedyrene kan variere avhengig av juridisk rammeverk, tilgjengelige psykiske helsetjenester og samfunnsmessige holdninger til psykiske lidelser.