Alkaloiden nikotin får sitt navn fra Jean Nicot de Villemain (1530–1604), fransk diplomat og lærtmann.
Historisk sekvens
- 1559–1561: Nicot tjenester som fransk ambassadør til Portugal (Lissabon).
- 1560: Mottar tobakkfrø/blader fra portugisiske kolonister som returnerte fra Brasil (hvor tupi-folket brukte petun / nicotiana).
- 1560–1561: Dyrker tobakk i Lissabon-hager; lager «herba nicotiana» — pulverisert blad som medisinsk snus.
- 1561: Sender frø og preparat til Catherine de' Medici (Frankrikes dronningemor) for hennes sønn Francis II sin migrene. Rapporterer suksess.
- 1560–1570-årene: Tobakk spredes over europæiske hov som «hellig urt», «ambassadørens urt», panacee for hodepine, ormer, sår, pest.
- 1571: Nicolás Monardes publiserer Historia medicinal de las cosas que se traen de nuestras Indias Occidentales — beskriver tobakks medisinske bruk.
- 1828: Tyske kjemister Posselt & Reimann isolerer rent alkaloid → navngir det nikotin etter Nicot.
- 1843: Melsens bestemmer empirisk formel (C₁₀H₁₄N₂).
- 1893: Pinner & Wolffenstein oppnår syntese.
Nicots arv
- Slekten Nicotiana (Solanaceae) navngitt av Linnaeus (1753) til hans ære.
- Introduksjon av tobakk til fransk hof → katalyserte global spredning.
- Først fremmet som medisin; rekreasjonelt røyking (piper, sigarer, senere sigaretter) dominerte fra 17. århundre.
Farmakologisk note
Nikotin: Agonist ved nikotinerg asetylkolin-reseptorer (nAChR-er) → dopamin-frigivelse i nucleus accumbens → forsterkning/avhengighet. Insektiside egenskaper (naturlig planteforsvar). Moderne bruk: NRT (plaster, tyggegummi, pastiller), e-sigaretter, forskningsverktøy.
Ironi: En diplomat som introduserte en «kur» frigjorde verdens ledende forebyggbare dødsårsak (8 mill.+ dødsfall/år per WHO).