1. Lammelse av cilia: Luftveiene i lungene er foret med små hårlignende strukturer kalt flimmerhår. Disse flimmerhårene hjelper til med å flytte slim og fanger støvpartikler og andre inhalerte stoffer. Røyking lammer disse flimmerhårene, noe som gjør det vanskelig for kroppen å fjerne slim og skadelige stoffer fra lungene.
2. Betennelse og fortykkelse av luftveisvegger: Røyking forårsaker betennelse og hevelse i luftveiene. Denne innsnevringen av luftveiene (bronkial innsnevring) begrenser luftstrømmen og gjør det vanskelig å puste.
3. Økt slimproduksjon: Røyking stimulerer produksjonen av overdreven slim, tetter luftveiene ytterligere og forårsaker luftveisproblemer.
4. Nedbryting av lungevev: Røyking skader det delikate lungevevet, inkludert de små luftsekkene kalt alveoler. Denne skaden fører til en tilstand som kalles emfysem, hvor alveolene blir forstørret og mindre effektive i gassutveksling.
5. Svekket oksygenopptak: Ettersom røyking skader luftveiene og alveolene, blir lungene mindre effektive til å absorbere oksygen fra innåndingsluften. Dette kan føre til oksygenmangel og kortpustethet.
6. Oksidativt stress: Røyking introduserer en høy konsentrasjon av frie radikaler i lungene. Disse ustabile molekylene kan skade lungevev og bidra til kronisk betennelse.
7. Fibrose: I alvorlige tilfeller kan røyking føre til fibrose, hvor lungevev blir arr og fortykket. Dette kan svekke lungefunksjonen alvorlig og gjøre pusten ekstremt vanskelig.
I tillegg til disse direkte effektene på lungene, har røyking også systemiske effekter som kan påvirke lungefunksjonen. For eksempel øker røyking risikoen for hjerte- og karsykdommer og kan forverre effekten av tilstander som kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) og astma.
Å slutte å røyke kan reversere noen av skadene på lungene, forbedre lungefunksjonen og den generelle helsen. Omfanget av restitusjon avhenger imidlertid av varigheten og intensiteten av røyking, samt individets generelle helse og genetikk.