1. Genetisk predisposisjon :Barn av røykere har større sjanse for å arve visse gener som gjør dem mer utsatt for nikotinavhengighet. Disse genene kan påvirke hvordan individer behandler og reagerer på nikotin, noe som gjør dem mer sannsynlig å bli avhengige.
2. Modellering og påvirkning av kollegaer :Barn observerer og lærer av de voksne i livet deres. Hvis foreldre eller andre nære slektninger røyker, er det mer sannsynlig at barn ser på røyking som en akseptabel atferd og kan være mer sannsynlig å eksperimentere med det. Gruppepress fra venner som røyker kan også bidra til beslutningen om å begynne å røyke.
3. Positiv forsterkning :Nikotin er et svært vanedannende stoff som kan gi følelser av nytelse og avslapning. Barn av røykere kan bli utsatt for den umiddelbare positive forsterkningen forbundet med røyking, som stressavlastning eller sosial aksept, noe som kan gjøre dem mer sannsynlig å engasjere seg i atferden selv.
4. Redusert risikooppfatning :Barn av røykere kan ha en lavere oppfatning av risikoen forbundet med røyking. Ved å observere en forelder eller nær voksen som røyker uten tilsynelatende negative konsekvenser, kan de undervurdere den potensielle helserisikoen ved vanen.
5. Enkel tilgang :Barn av røykere har ofte lettere tilgang til sigaretter på grunn av at de er hjemme eller gjennom eldre søsken eller venner. Denne enkle tilgangen kan senke barrierene for å eksperimentere med røyking.
6. Mestringsmekanisme :I noen tilfeller kan barn av røykere vende seg til røyking som en måte å takle stress eller negative følelser på. De kan lære å assosiere røyking med avslapning og stressreduksjon, noe som øker sannsynligheten for fortsatt bruk.
7. Sosiale og økonomiske faktorer :Barn fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn eller vanskeligstilte samfunn kan møte økt eksponering for røyking på grunn av en kombinasjon av faktorer som begrenset tilgang til helseutdanning, høyere grad av avhengighet i lokalsamfunnene deres og eksponering for tobakksmarkedsføring og -reklame.
8. Mangel på foreldreovervåking :Barn av foreldre som røyker kan ha lavere nivåer av foreldreovervåking, noe som betyr at det er mindre sannsynlig at foreldrene deres er klar over eller involvert i barnas liv. Denne mangelen på tilsyn og veiledning kan øke risikoen for at mindreårige røyker.
Å adressere disse faktorene gjennom røykfrie hjem, utdanning og positive rollemodeller kan bidra til å redusere sannsynligheten for at barn begynner å røyke.