Hvordan gjøres en sekundærvurdering i villmarksmedisin?

Innen villmarksmedisin er en sekundærvurdering en detaljert og systematisk vurdering av en pasient som allerede har gjennomgått en førstegangsvurdering og fått nødvendige livreddende inngrep. Formålet med den sekundære vurderingen er å identifisere eventuelle tilleggsskader eller medisinske tilstander som kanskje ikke har vært umiddelbart synlige under den første vurderingen. Det innebærer en omfattende undersøkelse av pasientens vitale tegn, fysiske utseende og sykehistorie.

Her er en generell oversikt over hvordan en sekundær vurdering gjøres i villmarksmedisin:

1. Innledende observasjon :Begynn med å observere pasientens generelle utseende og oppførsel. Legg merke til deres bevissthetsnivå, åndedrettsanstrengelse, hudfarge og kroppsposisjon. Se etter tegn på nød eller ubehag.

2. Vitale tegn :Mål og dokumenter pasientens vitale tegn, inkludert puls, respirasjonsfrekvens, blodtrykk og temperatur. Vær nøye med eventuelle avvik fra normale verdier og sammenlign dem med funnene fra den første vurderingen.

3. Topp-til-tå-undersøkelse :Utfør en systematisk undersøkelse av pasienten fra topp til tå. Se etter skader eller abnormiteter i følgende områder:

- Hode og ansikt:Inspiser hodebunnen for rifter, blåmerker eller deformiteter. Sjekk ører, nese og munn for blødninger, utflod eller fremmedlegemer.

- Nakke:Palperer forsiktig på nakken for å vurdere ømhet eller hevelse. Se etter tegn på nakkesmerter eller problemer med å svelge.

- Bryst og lunger:Auskulter lungene for eventuelle unormale pustelyder, som tungpustethet, støt eller redusert luftinntrengning. Inspiser brystet for eventuelle sår, deformiteter eller ømhet.

- Hjerte:Auskulter hjertet for eventuelle uregelmessigheter i hastighet eller rytme. Se etter tegn på hjertesvikt, som ødem, halsveneutvidelse eller dyspné.

- Abdomen:Palperer magen for ømhet, stivhet eller masse. Se etter tegn på magesmerter eller utspiling. Lytt etter tarmlyder ved hjelp av et stetoskop.

- Bekken og ekstremiteter:Inspiser bekkenet og ekstremitetene for eventuelle brudd, dislokasjoner eller sår. Se etter tegn på smerte eller deformitet.

- Nevrologisk vurdering:Vurder pasientens bevissthetsnivå, pupillerespons, motorisk funksjon og sensorisk persepsjon. Se etter tegn på nevrologiske mangler.

- Hud:Sjekk huden for utslett, lesjoner eller tegn på infeksjon. Vurder for endringer i hudfarge, temperatur eller fuktighet.

4. medisinsk historie :Spør pasienten om deres tidligere sykehistorie, nåværende medisiner, allergier og eventuelle nylige sykdommer eller skader. Denne informasjonen kan bidra til å identifisere potensielle underliggende medisinske tilstander som kan bidra til symptomene deres.

5. Revurdering :Revurder regelmessig pasientens tilstand og vitale tegn gjennom den sekundære vurderingen. Dette hjelper til med å overvåke fremgangen deres og identifisere eventuelle endringer i tilstanden deres.

6. Dokumentasjon :Dokumenter alle funn fra den sekundære vurderingen, inkludert vitale tegn, fysiske undersøkelsesfunn og all relevant pasientinformasjon. Denne dokumentasjonen fungerer som en oversikt over pasientens tilstand og hjelper med å veilede videre ledelsesbeslutninger.

Det er viktig å merke seg at de spesifikke komponentene i en sekundær vurdering kan variere avhengig av pasientens tilstand, tilgjengelige ressurser og miljøet. Målet med den sekundære vurderingen er å grundig evaluere pasientens tilstand og identifisere eventuelle medisinske problemer som kan kreve ytterligere behandling eller spesialisert behandling.