Sentrifuger brukes ofte i laboratorier for å separere væsker og faste stoffer, samt for å separere forskjellige væsker med forskjellige tettheter. For eksempel kan en sentrifuge brukes til å skille blodplasma fra røde blodceller, eller for å skille olje fra vann.
En typisk sentrifuge består av en rotor, en motor, et kammer og et kontrollpanel. Rotoren er plassert i midten av maskinen og er koblet til motoren. Motoren snurrer rotoren med høy hastighet, vanligvis tusenvis av omdreininger per minutt (RPM).
Når en sentrifuge er i drift, skyver sentrifugalkraften som skapes av den roterende rotoren materialene inne i rotoren til utsiden av rotoren. Denne kraften er proporsjonal med rotasjonshastigheten og avstanden fra sentrum av rotoren. Jo høyere rotasjonshastighet, eller jo lenger unna materialet er fra midten av rotoren, desto større er sentrifugalkraften.
Tettere materialer er mer motstandsdyktige mot å bli flyttet av sentrifugalkraft enn mindre tette materialer. Dette betyr at tettere materialer vil bevege seg til utsiden av rotoren, mens mindre tette materialer vil bevege seg til innsiden. De ulike materialene vil etter hvert danne distinkte lag, med det tetteste materialet nederst og det minst tette materialet øverst.
Sentrifuger kan brukes til en rekke bruksområder, avhengig av rotasjonshastigheten og størrelsen på rotoren. Små sentrifuger, ofte referert til som mikrosentrifuger, brukes ofte i laboratorier for småskala separasjoner. Større sentrifuger, som de som brukes i industrielle omgivelser, kan brukes til å behandle store mengder materialer.