Koffein har vist seg å ha en bronkodilaterende effekt, noe som betyr at det kan slappe av musklene i luftveiene og forbedre luftstrømmen. Denne effekten antas å være mediert av de adenosinreseptorblokkerende egenskapene til koffein. Adenosin er en nevromodulator som kan forårsake bronkokonstriksjon, så blokkering av effekten kan føre til avslapping av luftveiene.
Økt respirasjonsfrekvens
Koffein kan også øke respirasjonsfrekvensen, noe som kan bidra til å forbedre oksygenering og fjerne slim fra lungene. Denne effekten antas å skyldes de stimulerende egenskapene til koffein, som kan øke aktiviteten til sentralnervesystemet.
Forbedret lungefunksjon
Koffein har vist seg å forbedre lungefunksjonen hos personer med astma og andre luftveislidelser. I en studie, for eksempel, ble koffein funnet å forbedre tvungen ekspirasjonsvolum på ett sekund (FEV1) og tvungen vitalkapasitet (FVC) hos personer med astma. En annen studie fant at koffein forbedret lungefunksjonen hos personer med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS).
Redusert risiko for luftveissykdommer
Noen studier har også antydet at koffein kan bidra til å redusere risikoen for å utvikle luftveissykdommer som astma og KOLS. Dette antas å skyldes de antiinflammatoriske effektene av koffein. I en studie, for eksempel, ble koffein funnet å hemme produksjonen av inflammatoriske cytokiner i lungeceller.
Samlet sett tyder bevisene på at koffein kan ha en rekke positive effekter på lungene, inkludert bronkodilatasjon, økt respirasjonsfrekvens, forbedret lungefunksjon og redusert risiko for luftveissykdom.