Luktnervene (kranienerv I) er spesielle sansenerv dedikert utelukkende til luktfølelsen (olfaksjon). De er unike blant kranienervene: ikke sante nervbaner, men sentralnervesystemets baner.
Anatom
- Luktepitel: Øvre del av nesehulen (lamina cribrosa-område). Inneholder lukteseptornevroner (bipolare), støttesceller, basale stamceller.
- Reseptornevroner: Uttrykker luktreseptorer (GPCR-er). Hvert nevron uttrykker én reseptortype. Aksoner går gjennom foramina i lamina cribrosa.
- Luktbulb: Aksoner synapser i glomeruli (ett glomerulus per reseptortype). Mitral-/tuftede celler projiserer via lukttrakt.
- Sentrale baner: Primært luktekortiks (piriform cortex, amygdala, entorhinal cortex) → orbitofrontal cortex (bevisst opplevelse), hypothalamus/limbisk (følelses-/minneknytninger).
Funksjon
- Deteksjon: Luktstoffer løser seg i slem → binder reseptorer → cAMP-kaskade → aksjonspotensial.
- Diskriminering: Kombinatorisk koding – én luktstoff aktiverer flere reseptorer; én reseptor binder flere luktstoffer.
- Tilpasning: Rask (reseptor) og sentral (kortikal) – lukt svaknar ved varig eksponering.
- Smak: Retronasal olfaksjon + smak = smakopplevelse. Anosmi → fade matopplevelser.
Klinisk betydning
- Anosmi/Hyposmi: Post-viral (COVID-19), traumatisk (lamina cribrosa-fraktur), neurodegenerativ (Parkinsons, Alzheimers – tidlig tegn), medfødt (Kallmann), sinonasale sykdommer.
- Testing: UPSIT, Sniffin' Sticks, alkoholpad-skjønn.
- Regenerasjon: Luktnevroner regenereres fra basale celler hele livet – unikt i sentralnervesystemet.