Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Kongløy (Mullein): Potensielle bivirkninger og medisinske bruksområder

Kongløy – en tradisjonell urt med medisinske egenskaper

Kongløy (Mullein) er en planteart opprinnelig fra Europa. Den har fem varianter, alle tilhørende samme familie kjent som Scrophulariaceae eller gjøkurt- og løvetann-familien. Bladene og blomstene er delene som brukes, med en subtil lukt og en bitter smak. Den beste tiden for å høste kongløy er på sommeren, og den blomsterende spiken midt i planten kan bli opp til åtte fot høy. Den har mange medisinske egenskaper; likevel er det klokt å også kjenne til de mulige bivirkningene.

Identifisering

Vanlig kongløy er en blågrønn plante med ullrete blader. I det andre vekståret produserer planten gule blomster langs stjelen. Vanlig kongløy vokser i områder der det er mye sollys og et årlig nedbør på 3 til 6 tommer. Vekstsesongen for kongløy er omkring 140 dager. Planten trives ikke i skygge, og vokser typisk i åpne enger, industrielle områder og langs veibaner. De tørrede bladene har vært brukt gjennom historien som lysestøper. Det har hatt mange folkenavn inkludert lysestøpe, stor taper, fakkelurt, Peters stav, fløyel-dokk, flannel-blad og Aarons stang. Mott-kongløy er lik vanlig kongløy men mindre. Bladene har taggede kanter og er hårfrie.

Aktive ingredienser

De aktive komponentene i kongløy inkluderer glukidiske stoffer, flavonoider, og tanniner. Tanniner er hjelpsomme for å redusere tarm-inflammasjoner og stoppe diaré. Mukilaginer i kongløy beroliger infeksjoner i øret og andre irriterte membraner. Kongløy inneholder også saponiner, som hjelper med å løse opp slem ved hoste. De aktive ingrediensene jobber sammen for å gjøre kongløy til et anti-inflammatorisk middelmåte. Det er også et antihistamin, emollient og ekspektorant, og det er antiviral og beroligende.

Positive effekter

Kongløy brukes typisk for luftveis-problemer som forkjølelse, hoste, tuberkulose eller astma. Planten kan brukes i teer, tinktører, røyk eller kompresser. Kongløy, som kompress, hjelper med brennsår og blåmerker. Teer og røyk brukes for å berolige lungene. Oljene av kongløy kan brukes i øret for å berolige øresmerter eller andre øre-problemer så lenge trommehinnen er ikke punktert. Det har også vært brukt mot influensa og herpes-viruser på grunn av sine antivirale egenskaper.

Negative effekter (bivirkninger)

  • Hårene på kongløy kan forårsake hudirritasjoner eller dermatitt hos noen mennesker.
  • Det er også mulig at hårene kan irritere kroppen når tatt internt og forårsake pustevansker, hud-byss, brystsmerter, utslett, kløe, svimmelhet eller stramhet i halsen og brystet.
  • Kongløy bør ikke tas av barn, gravide kvinner eller kvinner som ammer.
  • Det er best for folk som aldri har tatt urten å teste sin reaksjon, og å sørge for at teer er godt strødd (seiet) slik at ingen av hårene blir fordøyd av planten.

Dosering

Kongløy strykes typisk i 10 minutter i kokende vann for å lage en te for hoste eller lunge-problemer. En teskje av urten brukes per kopp vann. Det strøkes deretter godt, og søtes med honning. Omtrent tre til fire dråper kongløy-olje ved romtemperatur kan brukes for å lindree en øreinfeksjon.

Viktig

Kongløy er en verdifull urt for luftveis-sykdommer, men krever forsiktighet (hår-irritasjon, ikke barn/gravide/ammende). Godt strø te. Konsulter lege ved alvorlige/vedvarende symptomer.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt