Argument for:
1. Livserfaring: Foreldre har vanligvis mer livserfaring enn barna sine, noe som da kan gi et bredere perspektiv og en bedre forståelse av de potensielle konsekvensene av barnets handlinger.
2. Ubetinget kjærlighet: Foreldre er vanligvis dypt forpliktet til barnas velvære og ønsker det beste for dem. Denne ubetingede kjærligheten kan føre til at de tar avgjørelser basert på barnets langsiktige interesse, selv når disse beslutningene kan være vanskelige eller upopulære på kort sikt.
3. Familieverdier og tradisjoner : Foreldre kan ha et sterkt ønske om å videreformidle familieverdier og tradisjoner til barna sine, og forme barnets atferd og tro i tråd med deres kulturelle arv og familiehistorie.
Argument mot :
1.Generasjonsgap: Det kan være betydelige generasjonsforskjeller i perspektiv, teknologi og verdier mellom foreldre og barn. Som et resultat kan det hende at foreldrene ikke fullt ut forstår utfordringene og mulighetene barna står overfor i den nåværende verden.
2.Personlige skjevheter og begrensninger : Alle foreldre er mennesker og underlagt sine egne personlige skjevheter og begrensninger. Disse skjevhetene kan tåkelegge deres dømmekraft og påvirke måten de tar avgjørelser for barna sine.
3.Mangel på ekspertise : Foreldre kan mangle den spesialiserte kunnskapen eller ekspertisen til å ta bestemte avgjørelser for barna sine. For eksempel kan de ikke være kvalifisert til å ta pedagogiske eller medisinske beslutninger uten å konsultere fagfolk.
4.Endre sosiale normer: Samfunnsnormer og forventninger endres over tid, og det som ble ansett som best for barn i fortiden er kanskje ikke lenger hensiktsmessig eller effektivt i dag.
5.Individuelle forskjeller: Hvert barn er unikt, og det som fungerer for ett barn, fungerer kanskje ikke for et annet. Standardiserte tilnærminger som foreldre kan bruke kan overse de enkeltes behov og preferanser til hvert barn.
Til syvende og sist er avgjørelsen om foreldre vet hva som er best for barna deres en kompleks og personlig. Det er viktig å finne en balanse mellom respekt for foreldremyndighet og individuell beslutningstaking når barn vokser og utvikler sin egen autonomi. Åpen kommunikasjon, gjensidig respekt og en vilje til å vurdere ulike perspektiver er avgjørende for å fremme et sunt forhold mellom foreldre og barn og ta avgjørelser som virkelig er i barnets beste.