1. Allergeneksponering: Når et allergen (f.eks. pollen, støvmidd, dander) kommer inn i kroppen til et allergisk individ for første gang, gjenkjenner immunsystemet det som fremmed og produserer antistoffer som er spesifikke for det allergenet. Disse antistoffene er kjent som immunglobulin E (IgE) antistoffer.
2. Sensibilisering: IgE-antistoffene binder seg til spesifikke reseptorer på mastceller og basofiler, som er immunceller som finnes i henholdsvis vev og blod. Denne bindingsprosessen sensibiliserer disse cellene for allergenet.
3. Re-eksponering og histaminfrigjøring: Ved påfølgende eksponering for det samme allergenet, binder det seg til de allergenspesifikke IgE-antistoffene bundet til mastceller og basofiler. Denne bindingen utløser degranulering av disse cellene, noe som fører til frigjøring av ulike inflammatoriske mediatorer, inkludert histamin.
4. Histamins effekter: Histamin virker på forskjellige målvev og celler i kroppen, og forårsaker typiske symptomer på en allergisk reaksjon. Disse effektene inkluderer:
* Vasodilatasjon og økt blodkarpermeabilitet, forårsaker rødhet, hevelse og kløe.
* Innsnevring av glatte muskler i luftveiene, noe som fører til tungpustethet, kortpustethet og hoste under tilstander som allergisk astma.
* Stimulering av nerveender, noe som resulterer i kløe og smerte.
* Økt slimproduksjon i nese og luftveier, forårsaker rennende nese eller postnasal drypp.
5. Antihistaminer: Fordi histamin spiller en så sentral rolle i allergisymptomer, brukes antihistaminer ofte som medisiner for å håndtere allergiske reaksjoner. Antihistaminer virker ved å blokkere effekten av histamin på reseptorene, og dermed redusere eller forhindre symptomene forbundet med allergier.
Å forstå rollen til histamin i allergier hjelper medisinske fagfolk med å diagnostisere og behandle allergiske tilstander effektivt, og gir lindring fra allergisymptomer og forbedrer den generelle livskvaliteten for berørte individer.