1. Spenning: Nerve- og muskelceller er eksitable, noe som betyr at de kan generere elektriske signaler som kalles handlingspotensialer. Disse handlingspotensialene lar dem overføre informasjon raskt over lange avstander. Andre kroppsceller, som hud- eller leverceller, har ikke denne egenskapen.
2. Polaritet: Nerve- og muskelceller er polariserte, noe som betyr at de har en distinkt elektrisk ladningsfordeling over membranene. Innsiden av disse cellene er negativ i forhold til utsiden, og denne forskjellen i elektrisk potensial er avgjørende for generering av aksjonspotensialer.
3. Kommunikasjon: Nerve- og muskelceller kommuniserer med hverandre gjennom kjemiske signaler kalt nevrotransmittere. Nevrotransmittere frigjøres av nerveceller og binder seg til reseptorer på muskelceller, noe som får dem til å trekke seg sammen.
4. Kontraktilitet: Muskelceller er spesialiserte for sammentrekning, som er prosessen der de forkortes og genererer kraft. Denne egenskapen lar muskler bevege kroppen og utføre ulike funksjoner, som å gå, snakke og puste.
5. Tilpasning: Nerve- og muskelceller kan tilpasse seg endringer i miljøet. For eksempel, hvis en muskel trenes regelmessig, vil den bli sterkere og mer motstandsdyktig mot tretthet. Dette skyldes at nerve- og muskelceller kan øke produksjonen av proteiner og andre molekyler som er nødvendige for deres funksjon.
I tillegg til disse forskjellene har nerve- og muskelceller også noen likheter med andre kroppsceller. For eksempel inneholder de alle en kjerne, cytoplasma og plasmamembran. De utfører også alle de grunnleggende prosessene i cellelivet, som metabolisme og reproduksjon.