Hvordan forutsier forskerne influensaen som vil være her hvert år?

Influensavirusprediksjon er en kompleks prosess som involverer flere trinn og samarbeid mellom forskere fra forskjellige felt, inkludert virologer, epidemiologer og molekylærbiologer. Her er de viktigste trinnene som er involvert i å forutsi influensastammene som kan sirkulere hvert år:

1. Global influensaovervåking:

– Influensavirus er i konstant utvikling og sirkulerer over hele verden, så forskerne opprettholder et helårsovervåkingssystem for å overvåke influensaaktivitet og identifisere nye stammer.

– Dette innebærer å samle inn luftveisprøver fra individer med influensalignende sykdom, isolere virusene, og gjennomføre laboratorietester for å karakterisere dem.

– Verdens helseorganisasjon (WHO) koordinerer dette globale overvåkingsnettverket og oppdaterer regelmessig informasjonen om sirkulerende influensastammer.

2. Antigenanalyse:

– Forskere analyserer de antigene egenskapene til influensavirus for å forutsi hvilke stammer som mest sannsynlig vil forårsake neste sesonginfluensa.

– De fokuserer på virusets to overflateproteiner:hemagglutinin (HA) og neuraminidase (NA).

– Disse proteinene er ansvarlige for virusets evne til å infisere celler og forårsake sykdom, og endringer i deres struktur (antigendrift) kan resultere i nye stammer som den menneskelige befolkningen mangler immunitet mot.

3. Fylogenetisk analyse:

– Forskere bruker fylogenetisk analyse for å vurdere den genetiske slektskapet til sirkulerende influensavirus.

– Ved å konstruere fylogenetiske trær kan de identifisere distinkte genetiske avstamninger og spore deres utvikling over tid.

- Genetiske endringer som indikerer en betydelig avvik fra tidligere stammer, er viktige for å forutsi fremveksten av nye pandemiske eller epidemiske influensastammene.

4. Dyrestudier:

– Dyremodeller, som ildere og mus, brukes til å studere patogenisiteten og overførbarheten til ulike influensavirusstammer.

– Forskere kan vurdere alvorlighetsgraden av sykdom forårsaket av kandidatvaksinestammer og deres potensiale til å spre seg i en befolkning.

5. Ekspertkonsultasjon og risikovurdering:

- WHO innkaller paneler av eksperter, inkludert virologer, epidemiologer og folkehelsespesialister, for å gjennomgå og tolke overvåkingsdata, antigenanalyse og resultater fra dyrestudier.

– Disse panelene vurderer risikoen knyttet til ulike sirkulerende stammer og gir anbefalinger om hvilke stammer som skal inkluderes i den årlige influensavaksinen.

– De anbefalte vaksinestammene kunngjøres vanligvis flere måneder før starten av influensasesongen for å tillate produsenter å produsere og distribuere vaksiner.

6. Vaksineproduksjon:

– Basert på ekspertanbefalingene produserer vaksineprodusenter vaksiner som inneholder antigener som matcher de forutsagte influensastammene.

- Flere influensavaksineformuleringer er vanligvis tilgjengelige for å dekke en rekke potensielle sirkulerende stammer og gi bred beskyttelse.

Det er viktig å merke seg at prediksjon av influensavirus ikke er en eksakt vitenskap, og det er alltid en viss usikkerhet knyttet til prosessen. Det vitenskapelige samfunnets samarbeidsinnsats og sofistikerte overvåkingssystemer har imidlertid forbedret nøyaktigheten av prediksjon av influensastamninger, noe som har ført til mer effektive vaksiner og bedre folkehelseberedskap for sesongmessige influensaepidemier.