.1 Innledende avkjøling av luften:
Når du puster inn, kommer den kalde luften først i kontakt med nesegangene og de øvre luftveiene. Nesegangene og bihulene er foret med cilierte celler og slimproduserende kjertler som hjelper til med å filtrere, varme og fukte inhalert luft. Den kalde luften får disse vevene til å kjøle seg ned og trekke seg sammen.
2. Økt slimproduksjon:
Som svar på den kalde luften øker de slimproduserende kjertlene i nese og svelg produksjonen av slim. Dette økte slimet hjelper til med å fange støv, allergener, mikroorganismer og andre partikler som kan være tilstede i den kalde luften, og hindrer dem i å nå nedre luftveier.
.3 Innsnevring av luftveispassasjer:
Den kalde luften kan også føre til at de små blodårene i nesegangene og luftveiene trekker seg sammen. Denne innsnevringen reduserer størrelsen på luftveiene, og øker motstanden mot luftstrømmen. De smalere luftveiene bidrar til å spare varme og forhindre overdreven varmetap fra lungene.
4. Stimulering av hosterefleks:
Å puste inn ekstremt kald luft kan noen ganger utløse hosterefleksen. Dette er en beskyttende mekanisme for å fjerne irriterende stoffer eller slim fra luftveiene, og hjelper til med å holde luftveiene klare.
5. Redusert respirasjonsfrekvens:
Hos noen individer kan innånding av kald luft føre til en midlertidig reduksjon i respirasjonsfrekvensen. Dette skjer når kroppen prøver å spare varme og redusere varmetapet gjennom utåndet luft.
Det er viktig å merke seg at selv om å puste inn kald luft kan forårsake noe ubehag, utgjør det vanligvis ingen alvorlig helserisiko for friske personer. Imidlertid kan personer med underliggende luftveislidelser, som astma eller emfysem, oppleve økte symptomer eller ubehag når de puster inn kald luft og bør ta passende forholdsregler.