Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forstå depresjon: Symptomer, diagnose og nevrologi

Klinisk diagnose (DSM-kriterier)

DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) fra American Psychiatric Association er referanseverktøyet for psykiske lidelser. Det validerer depresjon som pasientlidelse når minst fem kriterier for en stor depresiv episode er oppfylt i samme to-ukers periode. Symptomene må representere en markert endring fra pasientens tidligere funksjon.

Kriterier for stor depresiv episode

  • 1) Varig lav stemning daglig
  • 2) Redusert interesse/glede ved vanlige aktiviteter
  • 3) Betydelig uavsiktlig vektendring (5 % eller mer)
  • 4) Hypersomni eller insomnia
  • 5) Betydelige endringer i psychomotorikk
  • 6) Energimangel, tretthet
  • 7) Følelser av verdiløshet, overdreven skyld (kan være vanviddagtig)
  • 8) Nedsatt evne til fokus/konsentrasjon daglig
  • 9) Frekvente tanker på død, døende, selvmord

Nevrologi – serotonins rolle

  • Moderne tilnærming fokuserer på nevrologiske komponenter. Depresjon skyldes dysfunksjonell synapse i serotoninsystemet. Serotonin styrer biochemical prosesser for: sult, magesekretion, søvn, stemning, aggressjon.
  • Pasienter har enten svært lave serotoninnivåer, eller et defekt gen som regulerer serotonin.

Medikamentell behandling

  • Mest foreskrevne: SSRI (selektive serotonin-reuptakehemmere) – Paxil, Prozac, Cipramil, Lustral. De blokkerer re-absorpsjon av serotonin, så det cirkulerer lengre. Mål: stabilisere stemning (færre svingninger) og redusere depressiv intensitet.

Fysiologiske kriterier

  • Diagnosen bygger også på fysiologiske tilstander: psykologiske følelser (sorg, verdiløshet, maktløshet, skyld) i ≥2 uker. Atferdsmessige: søvnendringer, tretthet, uro, irritabilitet, manglende interesse for hobbyer/seksuelt liv. Fysiske: vektendringer, kroniske smerter.
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt