Når miljøet triggger depresjon
Depresjon kan oppstå pga. eksterne årsaker: stress, traumatiske hendelser, miljø. Stemning og følelser påvirkes av sesongmessige rythmer. Et persons miljø kan ofte være en hovedårsak til depresjon.
Definisjon
- Hvis noe i ditt nærmeste miljø samfaller med en tendens til depresjon, kan du utsettes for depresjon. Andre miljøfaktorer: rusmisbruk, alvorlige helseproblemer. Genetisk predisponering + miljømessig stress = miljødepresjon.
- Vanlig form: SAD (sesongavhengig depresjon) – depresjon pga. mangel på lys. Kan føles som en overdrevet «vinterblå».
Årsaker
- Avslutning av forhold = vanlig årsak.
- Alvorlig helseproblem (hjerteinfarkt, kreft) → økt sårbarhet.
- SAD: mangel på lys = mest åpenbar årsak. Arv: ~70 % med SAD har familiemedlem med SAD. Lave serotoninnivåer (vanlig om vinteren) kan også forårsake SAD.
Symptomer
- Økte depressive tendenser siden en bestemt livshendelse (jobbskifte, helseendring, økonomiske problemer) → mulig miljødepresjon.
- Hvis depresjonen lettere om våren/sommeren → mulig SAD.
Risikogrupper
- Alle som opplever mer stress enn vanlig pga. miljømessige årsaker.
- SAD: menn 3 ganger mindre sannsynlige enn kvinner. Eldre i større risiko (mindre dagslys). 2–6 % av barn har SAD; samme andel har ADHD-diagnose.
Forebygging
- De fleste former vanskelig å forhindre (vanskelig å forutse jobbtap, relasjonsbrudd). Men hvis du er klar over at et miljøfaktor påvirker deg: bli med i støttegrupper, planlegg time hos psykolog/psykiater.
- SAD: planlegg store livsendringer/prosjekter til vår/sommer – reduserer skyld ved lavere produktivitet høst/vinter. Planlegg strukturert gruppeaktivitet (kurs) som er moro og mindre krevende enn sosialisering.
Behandling av SAD
- Lyssterapi: se på bredbåndslys 30 min – 3 timer daglig. Stimulerer hjernen til å lage mer serotonin → løfter depresjon.
- Kutt ned sukker. B-vitamin-tilskudd kan løfte stemning. Fiskeolje-tilskudd kan være gunstig.