Formål
Serumglukose brukes i laboratorieeksperimenter for å studere effekten av stoffer/prosesser på blodsukker. Det er nærmeste tilnærming til glukosesammensetningen i human plasma. Fordi fysiologiske blodglukosenivåer er lave (4–8 mmol/L), må serumglukose utvannes for å bli eksperimentelt brukbar (f.eks. for å lage kalibreringskurver).
Utstyr
- Pipette (justerbar, 10 mL og 0,1 mL – eller to separate pipetter).
- Prøverør (rengjort).
- Prøverør-propp (bung).
- Prøverør-rekkverk.
- 10 mL destillert vann (eller deionisert vann).
- Serumglukose (standardløsning, kjent konsentrasjon).
Prosedyre for 1:100 utvanning
- Mål 9,9 mL destillert vann med 10 mL-pipetten. Overfør til prøverøret.
- Mål 0,1 mL serumglukose med 0,1 mL-pipetten (eller 100 µL mikropipett). Legg til i prøverøret med vann.
- Propp prøverøret med bungen for å forhindre forurensing/fordamping.
- Skjelv kraftig i ca. 10–15 sekunder for fullstendig blandings.
- Sett prøverøret tilbake i rekkverket og la det stå til væsken er helt rolig (ingen boblere, ingen gradienter).
- Resultat: Du har nå en 1:100 utvanning av serumglukose. Hvis originalen var 1000 mg/dL, er den nye 10 mg/dL. Beregn nøyaktig konsentrasjon basert på din standardløsning.
Viktige laboratorieprinsipper
- Bruk alltid kalibrerte pipetter (sjekk sertifisering).
- Unngå boblere under overføring – de gir feil volum.
- Arbeid aseptisk hvis løsningen skal brukes til cellkultur / biologiske assays.
- Merk prøverøret tydelig: «Serumglukose 1:100», dato, initialer, konsentrasjon.
- For serielle utvanninger (1:10, 1:100, 1:1000): gjør trinnvis (1 mL stock + 9 mL vann → 1:10, så 1 mL 1:10 + 9 mL vann → 1:100). Det gir bedre nøyaktighet enn enkel 1:100 fra stock.
Anvendelse
- Kalibreringskurve for glukoseanalyse (spektrofotometrisk, enzymatisk).
- Kvalitetskontroll av glukosemålere (kontrolløsning).
- Forskning: insulinsekretsjon, glukoseopptak, enzymkinetikk.