- Orale probiotika: Visse stammer av bakterier, som Lactobacillus og Bifidobacterium, har vist seg å forbedre insulinfølsomheten og redusere blodsukkernivået hos personer med type 2 diabetes. Disse probiotika antas å virke ved å endre sammensetningen av tarmmikrobiotaen og produsere kortkjedede fettsyrer (SCFA) som har gunstige effekter på glukosemetabolismen.
- Fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT): FMT er en prosedyre der fekalt materiale fra en frisk donor transplanteres inn i tykktarmen til en person med diabetes. Denne prosedyren har vist seg å forbedre insulinfølsomheten og redusere blodsukkernivået hos noen personer med type 2 diabetes. De nøyaktige mekanismene som FMT fungerer er ikke fullt ut forstått, men det antas at de transplanterte bakteriene endrer tarmmikrobiotaen på en måte som forbedrer glukosemetabolismen.
- Genteknologiske bakterier: Forskere undersøker også potensiell bruk av genetisk konstruerte bakterier for å behandle diabetes. Disse bakteriene kan utformes for å produsere insulin eller andre hormoner som er involvert i glukosemetabolismen. De kan også utformes for å målrette mot spesifikke enzymer eller veier som er involvert i utviklingen av diabetes.
- Diabetesvaksiner: Noen forskere undersøker muligheten for å utvikle vaksiner som retter seg mot spesifikke bakterier som antas å bidra til utviklingen av diabetes. Disse vaksinene kan bidra til å forhindre eller forsinke utbruddet av diabetes ved å redusere nivåene av disse skadelige bakteriene i tarmen.
Bakterier er et lovende verktøy for behandling og forebygging av diabetes. Ved å manipulere tarmmikrobiotaen kan det være mulig å forbedre insulinfølsomheten, redusere blodsukkernivået og forhindre utviklingen av diabetesrelaterte komplikasjoner.