Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Type 1 diabetes: Autoimmun patofysiologi, diagnostikk og moderne behandling

Type 1 diabetes mellitus (T1DM) er en autoimmun destruksjon av pankreas β-celler som fører til absolutt insulinmangel. Debut typisk barndom/ungdom men kan forekomme ved enhver alder.

Patofysiologi

  • Genetisk sårbarhet (HLA-DR3/DR4-DQ8) + miljøutløser (viral, kosthold, mikrobiom) → autoimmunitet.
  • Autoantistoffer: GAD65, IA-2, ZnT8, insulin, ICA — tilstede måneder/år før debut.
  • Progressivt β-celle-tap → insulinopeni → hyperglykemi → katabolisme, ketogeneese.

Klassisk presentasjon

  • Polyuri, polydipsi, polyfagi, vekttap
  • Utmattelse, synsforstyrrelser, irritabilitet
  • Diabetisk ketoacidose (DKA) ved diagnostikk i 30–40 % (spesielt små barn): kvalme, oppkast, bukksmerter, Kussmaul-pusting, nedsatt bevissthet.

Diagnostikk

  • HbA1c ≥6,5 %, fastende glukose ≥126, tilfeldig ≥200 + symptomer, eller OGTT ≥200.
  • Autoantistoffer bekrefter autoimmun etiologi.
  • C-peptid lavt/umålbart (vs. type 2).

Behandling

  • Insulin-terapi: Basal-bolus (MDI: glargin/degudec + lispro/aspart/glulisin) eller insulinpumpe (CSII).
  • Glukoseovervåking: CGM (foretrukket) eller SMBG.
  • Karbohydrattelling, dosejustering.
  • Opplæring: Sykdomsdags-regler, hypoglykemi-behandling, keton-overvåking.
  • Screening: Skjoldbruskkjertel (Hashimoto), cøliaki, lipider, mikroalbumin, retinopati, nevropati.

Nye terapier

  • Teplizumab (anti-CD3) — forsinker debut i stadium 2 (høy risiko).
  • Øy-transplantasjon, stamcelle-utledede β-celler (VX-880), kunstig pankreas (lukket-løkke).

T1DM krever livslang insulin, men teknologi og opplæring muliggjør fulle, aktive liv.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt