Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Diabetes mellitus: Klassiske symptomer, patofysiologi og diagnostiske kriterier

Diabetes mellitus er en metabolisk forstyrrelse preget av kronisk hyperglykemi. Å gjenkjenne klassisk presentasjon og forstå diagnostiske terskelverdier er grunnleggende for tidlig intervensjon.

Den klassiske triaden: De tre P-ene

  1. Polyuri: Osmotisk diurese oppstår når blodglukose overstiger ren terskel (~180 mg/dL), trekker vann inn i urinen.
  2. Polydipsi: Intens tørst drevet av hyperosmolaritet og intravaskulær volumdeplesjon fra glykosuri.
  3. Polyfagi: Tross høy blodglukose kan celler ikke utnytte glukose pga. insulinmangel eller -resistens, signaliserer cellær «sult».

Andre kliniske funn

  • Vekttap: Katabolisme av fett og muskel – mer typisk ved type 1 diabetes.
  • Utslitthet: Nedsatt ATP-generering fra glukose.
  • Synnssvikt: Osmotisk svulling av linsen endrer brekningsindeks.
  • Dårlig sårheling: Mikrovaskulær dysfunksjon og neutrofiltfunksjonshemming.
  • Gjentatte infeksjoner: Immunologisk dysfunksjon sekundært til hyperglykemi.

Diagnostiske terskelverdier (American Diabetes Association)

  • Faste plasma glukose: ≥126 mg/dL (7,0 mmol/L) etter ≥8 timer faste.
  • 2-timers peroral glukosetoleransetest (OGTT): ≥200 mg/dL (11,1 mmol/L).
  • HbA1c: ≥6,5% (48 mmol/mol).
  • Tilfeldig plasma glukose: ≥200 mg/dL (11,1 mmol/L) hos pasient med klassiske symptomer.

Tidlig diagnose og multifaktoriell intervensjon – rettet mot glukose, blodtrykk, lipider og livsstil – reduserer mikrovaskulære og makrovaskulære komplikasjoner med 30–50%, som vist i banebrytende studier som UKPDS og DCCT/EDIC.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt