Adekvat hydrering støtter glykemisk kontroll gjennom flere fysiologiske baner. Det er et nullkostnad adjuvans til standard diabetesbehandling.
Mekanismer
- Plasmavolum: Hydrering opprettholder nyreperfusjon → glukoseekskresjon hvis hyperglykemi; forhindrer hemokoncentrasjon (falskt høyt glukose).
- Insulinsensitivitet: Dehydrering ↑ kortisol, angiotensinin II, vasopressin → insulinresistens. Rehydrering gjenoppretter sensitivitet.
- Postprandial glukose: Vann før måltid forsinker mageavgang → demper glukosespike.
- Vektkontroll: Vann preload ↑ mettethet → redusert kaloriinntak; erstatter sukkerholdige drikker.
- Nyrens glukosehåndtering: SGLT2 reabsorpsjonsevne ~180 mg/dL; hyperglykemi + volumdepletion → osmotisk diurese → ond sirkel.
Evidens
- Observasjonsstudier: Høyere vanninntak ↔ lavere T2D risiko, lavere fastende glukose.
- Intervensjonsstudier: 500 mL vann før måltider → vekttap + forbedret HbA1c ved T2D.
Praktisk veiledning
- Mål: 2–3 L/dag total væske (individualisert).
- Foretrek vann over kaloriske drikker.
- Overvåk urinfarge (blekt gult).
- Ikke et erstatningsmiddel for medikament, kost, trening – men et nullkostnad adjuvans.