Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Diabetes mellitus: Fra «søt sifon» til moderne behandling

Diabetes mellitus (gresk diabainein «å gå gjennom/sifon» + latin mellitus «honning-søt») beskrev historisk den ekstreme søte urinen ved ubehandlet sykdom.

Klassifisering

  • Type 1 (5–10 %): Autoimmun β-celle destruksjon → absolutt insulinmangel. Krever livslang insulin. Debut vanligvis <30 år, men kan oppstå i alle aldre.
  • Type 2 (90–95 %): Insulinresistens + relativ insulinmangel. Sterke genetiske + livsstilsfaktorer. Progressivt β-celle svikt.
  • Gestasjonell (GDM): Glukoseintoleranse debut i svangerskap.
  • Andre spesifikke typer: MODY, LADA, pankreas, medisinsk indusert, monogen.

Diagnostiske kriterier (ADA)

  • Faste plasma-glukose ≥7,0 mmol/L (126 mg/dL).
  • HbA1c ≥6,5 % (48 mmol/mol).
  • 2-t OGTT ≥11,1 mmol/L (200 mg/dL).
  • Tilfeldig glukose ≥11,1 mmol/L + klassiske symptomer.

Behandlingssøyler

  • Livsstil: Medisinsk ernæringsterapi, fysisk aktivitet, vektkontroll.
  • Farmakologisk: Metformin førstelinje (T2); insulin obligatorisk (T1); GLP-1 RA, SGLT2i, DPP-4i, TZD, SU, insulin (T2).
  • Overvåking: SMBG/CGM, HbA1c kv3–6 mnd, komplikasjonsscreening (øyne, nyrer, nerver, hjerte-kar).
  • Opplæring og psykoososial støtte.

Komplikasjoner

  • Mikrovaskulært: Retinopati, nefropati, neuropati.
  • Makrovaskulært: ASCVD (hjerteinfarkt, hjerneslag, PAD).
  • Akkutt: DKA (T1), HHS (T2), hypoglykemi.

Tidlig, intensiv, multifaktoriell intervensjon reduserer komplikasjoner.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt