Diabetes mellitus (gresk diabainein «å gå gjennom/sifon» + latin mellitus «honning-søt») beskrev historisk den ekstreme søte urinen ved ubehandlet sykdom.
Klassifisering
- Type 1 (5–10 %): Autoimmun β-celle destruksjon → absolutt insulinmangel. Krever livslang insulin. Debut vanligvis <30 år, men kan oppstå i alle aldre.
- Type 2 (90–95 %): Insulinresistens + relativ insulinmangel. Sterke genetiske + livsstilsfaktorer. Progressivt β-celle svikt.
- Gestasjonell (GDM): Glukoseintoleranse debut i svangerskap.
- Andre spesifikke typer: MODY, LADA, pankreas, medisinsk indusert, monogen.
Diagnostiske kriterier (ADA)
- Faste plasma-glukose ≥7,0 mmol/L (126 mg/dL).
- HbA1c ≥6,5 % (48 mmol/mol).
- 2-t OGTT ≥11,1 mmol/L (200 mg/dL).
- Tilfeldig glukose ≥11,1 mmol/L + klassiske symptomer.
Behandlingssøyler
- Livsstil: Medisinsk ernæringsterapi, fysisk aktivitet, vektkontroll.
- Farmakologisk: Metformin førstelinje (T2); insulin obligatorisk (T1); GLP-1 RA, SGLT2i, DPP-4i, TZD, SU, insulin (T2).
- Overvåking: SMBG/CGM, HbA1c kv3–6 mnd, komplikasjonsscreening (øyne, nyrer, nerver, hjerte-kar).
- Opplæring og psykoososial støtte.
Komplikasjoner
- Mikrovaskulært: Retinopati, nefropati, neuropati.
- Makrovaskulært: ASCVD (hjerteinfarkt, hjerneslag, PAD).
- Akkutt: DKA (T1), HHS (T2), hypoglykemi.
Tidlig, intensiv, multifaktoriell intervensjon reduserer komplikasjoner.