Atferd er den primære modifiserbare determinanten for fedme. Ti evidensbaserte faktorer:
- Sedentær livsstil: Lav NEAT (ikke-trenings aktivitet termogenese) + skjermtid → lav energiforbruk.
- Ultra-prosessert kosthold: Høy energitetthet, lav metting, hyper-palatabel → passiv overforbruk.
- Emosjonell spising: Mat som coping for stress, kjedsomhet, sorg → disinhibert spising.
- Porsjons-distorsjon: Større porsjoner → økt inntak uten økt metting (porsjonsstørrelse-effekt).
- Søvnmangel: <7 timer → økt grelin, redusert leptin, økt kortisol → økt appetitt, insulin-resistens.
- Genetisk sårbarhet × miljø: FTO, MC4R varianter uttrykkes kun i fedmefremmende miljø.
- Sosioøkonomiske begrensninger: Matørken, usikre nabolag, tidsfattigdom, stress.
- Psykologiske faktorer: Depresjon, lav selvverdi, vekt-stigma → ond sirkel.
- Sosial smitte: Fedme spredes i nettverk (Christakis/Fowler); normer skifter.
- Mat-miljø: Markedsføring, tilgjengelighet, pris, standarder (større porsjoner) driver valg.
Intervensjons-hendler
- Politikk: Sukkerdrikke-skat, sonering, merking, markedsførings-begrensninger.
- Klinisk: Intensiv atferdsterapi (IBT), GLP-1 agonistar, bariatrisk kirurgi.
- Individuell: Selv-overvåkning, stimulus-kontroll, måltidsplanlegging, søvn-hygiene, stress-håndtering.
Fedme er en kronisk resiprok sykdom; atferdsendring krever strukturell støtte, ikke bare vilje.