Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Matvarer som utløser gasser: Årsaker og kostlige løsninger

Utsondring av gasser er en nødvendig kroppslig funksjon som skjer i to former: røyting og flatulens. Kost kan ha en direkte effekt på nivåene av overflødige gasser lagret i kroppen. Ifølge American Gastroenterological Association skyldes gassoppbygging forbruk av matvarer som inneholder enzymer kroppen ikke kan fordøye (matintoleranse), spising av matvarer som ikke er fullstendig fordøyet før de kommer i tykktarmen, og glotting av overdreven mengder luft mens man spiser.

Meieriprodukter

For folk med laktoseintoleranse, fører forbruk av meieriprodukter ofte til overdreven oppbygging av gasser. Kroppen trenger et enzym kalt laktase, som finnes i tyndtarmen, for å riktig fordøye laktose, en sukkerart funnet i meieriprodukter. Hvis kroppen ikke produserer nok laktase, beveger laktosen seg til tykktarmen ufordøyet. Bakterier i tykktarmen fermenterer laktosen, og produserer gasser som resulterer i oppblåsing og mageuvel.

Karbohydrater

Stivelse, sukker og fiber er matvarer som kommer i stor tarmen ufordøyete. Bakterier i tykktarmen begynner naturlig å fordøye disse matvarene, en prosess som får enkelte til å produsere metan som biprodukt. Denne gassen utsondres gjennom rektum.

Grønnsaker

Brokkoli, blomkål, rosenkål og kål kommer også i tykktarmen ufordøyete, og fører til gasser av de samme årsakene som nevnt for karbohydrater. Bytting fra en kost lav i rå grønnsaker til en høy i rå grønnsaker kan forårsake en to-tre ukers periode der gasser og oppblåsing øker. Når kroppen har tilpasset seg det økte inntaket av rå mat, vil oppblåsing og gasser avta.

Luft

Folk som tygger tyggegummi, sugger på hostepastiller eller karameller, eller spiser raskt, har tendens til å svelge mye luft. Denne luften utsondres oppover fra magen i form av røyting. Drikking av karbonaterte drikker øker ytterligere røytingsfrekvensen på grunn av luftbobler som svelges.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt