Galblæren er en liten pæreskålformet ikke-vital fordøyelsesorgan som lagrer galde produsert i leveren. Galde frigjøres deretter fra galblæren til tynt tarmen for å assistere med fordøyelse av mat, spesielt fet mat. Galblæresykdommer, også omtalt som biliære sykdommer, avbryter denne funksjonen av galblæren og forstyrrer flyten av galde. Disse sykdommene inkluderer betennelse, infeksjon, steiner, eller annen obstruksjon av galblæren.
Galnesteiner (eller cholelithiasis) er den mest vanlige formen for galblæresykdom. Mens de mest sannsynlig vil utvikle seg i selve galblæren, kan de også utvikle seg et annet sted i de biliære gangene. Steiner er vanligvis sammensatt av kolesterol, men kan også forårsakes av for mye bilirubin i levergalden. Hvis galnesteiner er symptomatiske og ikke kan oppløses med medisiner eller knuses i små biter med ultralydbølger, kan kirurgisk fjerning av galblæren, kjent som kolesystektomi, være indikert. Mange mennesker med galnesteiner opplever ingen symptomer. Galnestein-lidere som opplever symptomer føler typisk smerte i høyre, øvre eller midtre øvre buk, og kan ha feber. Ekstreme symptomer inkluderer gulnsott, dvs. gulning av hviten i øynene eller huden. Noen galnestein-lidere kan også oppleve bukfullhet, leirefargede avføringer og kvalme eller oppkast.
Kolesystitt refererer til betennelse av galblæren som forårsaker alvorlige bukssmerter. De fleste tilfeller av kolesystitt forårsakes av galnesteiner som fanger galde innenfor galblæren som forårsaker irritasjon og press. Denne betennelsen kan føre til infeksjon eller galblæreperforasjon. Det primære symptomet ved kolesystitt er akutt smerte i øvre høyre eller øvre midten av bukken. Sekundære symptomer kan inkludere følelser av bukfullhet, ekstra gasser, hjertebrenning, fordøyelsesvansker, leirefargede avføringer, kvalme, oppkast, feber og gulnsott.
Galblæresykdom er vanlig over hele verden, spesielt blant overvektige, middelaldrende, hvite kvinner som har opplevd flere svangerskaper. Det kan oppstå når det er en overflod av kolesterol eller bilirubin i galden, når galden ikke inneholder tilstrekkelige salter eller når galblæren ikke tømmer seg ordentlig.
Ved en fysisk undersøkelse testes pasientens buk for ømhet. Hvis det bestemmes at videre testing er nødvendig for en nøyaktig diagnose – tester som detekterer betennelse, infeksjon eller tilstedeværelse av galnesteiner inkluderer abdominal CT-skanning, abdominal ultralyd, abdominal røntgen og leverfunksjonstester.
Pasienter rådes å følge en lavfettkost når mat kan tolereres for å hjelpe galblæresykdommer til å klare seg uten mer invasive inngrep. I disse tilfeller kan smertestillende og antibiotika ordineres for å hjelpe med smertehåndtering og bekjempe infeksjon. Fjerning av galnesteinene, eller selve galblæren, anbefales når betennelse eller blokkering vedvarer. Kirurgi vil forhindre fremtidige anfall. Nødkirurgi er nødvendig hvis komplikasjoner oppstår, f.eks. betennelse av den vanlige galdegangen, gangren (vevdød), peritonitt, perforasjon eller pankreatitt.