1. Matinngang:
– Munnen er utgangspunktet for fordøyelseskanalen, der maten kommer inn i kroppen.
– Tennene bryter ned maten mekanisk, og spytt starter den kjemiske fordøyelsen av karbohydrater.
2. Spiserøret:
– Spiserøret er et muskelrør som forbinder munnen med magesekken.
– Svelging utløser en bølgelignende bevegelse kalt peristaltikk, som hjelper til med å flytte maten ned i spiserøret.
3. Mage:
- Magen er et J-formet organ som skiller ut magesaft som inneholder saltsyre og enzymer for å bryte ned maten ytterligere.
- Peristaltiske bevegelser i magen hjelper til med å blande og kjerne maten.
4. Tynntarm:
– Tynntarmen er den lengste delen av fordøyelseskanalen, der mest næringsopptak skjer.
- Enzymer fra bukspyttkjertelen og galle fra galleblæren hjelper til med å bryte ned fett, karbohydrater og proteiner til mindre molekyler.
- Absorpsjon av næringsstoffer skjer gjennom mikroskopiske fingerlignende fremspring som kalles villi i tynntarmen.
5. Tykktarm:
– Tykktarmen er kortere og bredere enn tynntarmen.
– Den er ansvarlig for å absorbere vann og elektrolytter fra det ufordøyde materialet.
– Nyttige bakterier i tykktarmen hjelper til med nedbryting av noen karbohydrater og produksjon av vitaminer.
6. Endetarm og anus:
- Endetarmen fungerer som et midlertidig lagringssted for fast avfall før eliminering.
- Anus er den ytre åpningen av fordøyelseskanalen som avføring drives ut av kroppen gjennom.
7. Tilbehørsorganer:
- Galleblæren lagrer og frigjør galle produsert av leveren for å hjelpe til med fordøyelsen og absorpsjonen av fett.
- Bukspyttkjertelen produserer enzymer som amylase, lipase og protease, samt bikarbonat for å nøytralisere magesyre.
Gjennom fordøyelsesprosessen regulerer og koordinerer ulike hormoner, inkludert gastrin, sekretin og kolecystokinin, aktivitetene til forskjellige organer i fordøyelseskanalen. Å forstå fordøyelseskanalen og dens funksjoner er avgjørende for å opprettholde generell helse og velvære.