1. Mastikk (tygging): Tennene i munnen bryter ned fast føde i mindre biter gjennom tyggeprosessen. Dette øker overflaten på maten, noe som gjør det lettere for fordøyelsesenzymer å jobbe med det senere i fordøyelseskanalen.
2. Sekresjon av spytt: Spyttkjertlene i munnen produserer spytt, som inneholder enzymer som amylase som starter den første nedbrytningen av karbohydrater. Spytt fukter også mat, noe som gjør det lettere å svelge og danner det til en myk, sammenhengende masse kalt bolus.
3. Smak og sanseoppfatning: Munnen inneholder smaksløker, som hjelper oss å oppfatte ulike smaker og smaker. Denne sensoriske informasjonen spiller en rolle i vår appetitt og matvalg.
4. Tungebevegelser: Tungen hjelper til med å tygge og blande mat med spytt. Det hjelper også med å svelge ved å skyve bolusen tilbake mot halsen.
5. Svelging (deglutisjon): Når maten er tygget og blandet med spytt, formes den til en bolus og svelges. Munnen, sammen med tungen og andre muskler i halsen, koordinerer prosessen med å svelge, som flytter bolusen fra munnen inn i spiserøret.
Etter å ha forlatt munnen, går bolusen gjennom spiserøret og inn i magen, hvor ytterligere stadier av fordøyelsen oppstår. Derfor er munnen en essensiell del av fordøyelsessystemet, siden den spiller en avgjørende rolle i å tilberede mat for videre fordøyelse og absorpsjon av næringsstoffer.