Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hvilke stoffer i plantemat blir ikke fordøyd i magen eller tynntarmen?

Plantemat inneholder ulike stoffer som ikke fordøyes i magen eller tynntarmen. Noen av disse stoffene inkluderer:

Kostfiber:Kostfiber, også kjent som grovfôr, er en type karbohydrater som ikke kan brytes ned av menneskelige fordøyelsesenzymer. Det finnes i celleveggene til planter og inkluderer forbindelser som cellulose, hemicellulose og lignin. Kostfiber passerer gjennom fordøyelseskanalen stort sett intakt og bidrar til avføringsmengde.

Resistent stivelse:Resistent stivelse er en type stivelse som motstår fordøyelsen i tynntarmen. Det kan finnes i visse vegetabilske matvarer, for eksempel umodne bananer, bønner, belgfrukter og hele korn. Resistent stivelse virker på samme måte som løselig fiber og bidrar til tarmhelsen ved å gi næring til nyttige tarmbakterier.

Polyfenoler:Polyfenoler er en mangfoldig gruppe antioksidanter som finnes i mange plantematvarer, inkludert frukt, grønnsaker, te og kaffe. Mens noen polyfenoler kan absorberes og metaboliseres i tynntarmen, kan andre nå tykktarmen ufordøyd.

Lignaner:Lignaner er planteforbindelser med antioksidant- og østrogenlignende egenskaper. De finnes i matvarer som linfrø, sesamfrø og hele korn. Lignaner absorberes dårlig i tynntarmen og gjennomgår bakteriell metabolisme i tykktarmen.

Oligosakkarider:Oligosakkarider er korte kjeder av sukkerarter som er motstandsdyktige mot fordøyelsen av menneskelige enzymer i tynntarmen. De finnes i ulike plantematvarer, som bønner, løk, hvitløk og belgfrukter. Oligosakkarider kan nå tykktarmen hvor de fermenteres av tarmbakterier, og kan potensielt forårsake fordøyelsesbesvær som gass og oppblåsthet.

Inulin:Inulin er en type løselig fiber som finnes i matvarer som sikorirot, artisjokker og jordskokker. Det passerer ufordøyd gjennom tynntarmen og fungerer som et prebiotikum, og støtter veksten av nyttige bakterier i tykktarmen.

Disse ufordøyde stoffene spiller viktige roller for å opprettholde tarmhelsen, fremme regelmessighet, mating av nyttige tarmbakterier og potensielt redusere risikoen for visse kroniske sykdommer.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt