Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Syrerefluks-diagnose: Symptomer, årsaker og hva du kan forvente

Hvis du lider av halsbrann jevnlig, kan du ha syrerefleks eller gastroesofageal reflekssykdom (GERD). Anledningsvis halsbrann er ingenting å bekymre seg for – antacida hjelper. Når hyppigheten øker, er det tid å sjekke om du er en av millionene som lider.

Du trenger

  • Lege
  1. Gå til lege. Vanligvis er en undersøkelse nok for å si om du har syrerefleks. Hvis du er unntaket – gå til steg 2.
  2. Bestill gastroskopi (endoskopi). Gjennomføres under sovesedasjon – du vet ingenting om at legen setter inn en slange ned halsen. Legen ser inni magen og finner årsaken. God for å diagnostisere *komplikasjoner*, men kun ca. 50 % viser selve sykdommen med denne testen.
  3. pH-måling (24-timers pH-metri). Måler mengden syre som reflekterer opp i øsofagus. Vanligvis kun gjort hvis gastroskopi *ikke* viser bevis for sykdom.
  4. Barium-røntgen (svarteslukning). Etter røntgenbilder kan legen se årsak, men denne testen er heller ikke pålitelig for å diagnostisere syrerefleks.
  5. Spør om øvre GI- og tynntarm-røntgen (småtarmserie). Kan innsnekre årsaker og muligens påvise syrerefleks.
  6. Manometri. Teknikk som registrerer muskeltrykk. Kan avgjøre hva som forårsaker brystsmerter hos pasienter med syrerefleks.
  7. Forstå hva du må gjøre etter diagnose. Det finnes mange tiltak (medisin, kost, trening) som kan kontrollere din syrerefleks.

Merk: Diagnostikk er ofte klinisk (basert på symptomer og respons på behandling). Invasive tester reserveres for uklare tilfeller eller mistanke om komplikasjoner.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt