Helse og Sykdom
1. Venøs tone: De muskulære veggene i venene kan trekke seg sammen og slappe av, og påvirke venetrykket. Vedlikehold av venøs tonus er avgjørende, spesielt i områder hvor venene utsettes for høyt trykk, for eksempel underekstremitetene.
2. Skjelettmuskelpumpe: Skjelettmuskelaktivitet, spesielt i leggmusklene, fungerer som en pumpe som driver venøst blod mot hjertet. Når disse musklene trekker seg sammen, komprimerer de nærliggende årer, og skyver blodet oppover mot tyngdekraften. Dette bidrar betydelig til venøs retur og forhindrer blodoppsamling i ekstremitetene.
3. Åndedrettspumpe: Det negative intratorakale trykket som skapes under inspirasjon forårsaker et svakt fall i venetrykket. Som et resultat forenkles venøs retur til hjertet, og blodstrømmen gjennom thoraxvenene forbedres.
4. Veneventiler: Vener inneholder enveisventiler som hindrer tilbakestrømning av blod. Disse klaffene sikrer riktig blodstrøm mot hjertet og bidrar til å opprettholde høyere venetrykk i ekstremitetene.
5. Hjertefunksjon: Hjertets pumpevirkning skaper kraften som er nødvendig for å drive blod gjennom sirkulasjonssystemet. Hvis hjertets pumpeevne er kompromittert, for eksempel ved hjertesvikt, kan det føre til økt venetrykk og påfølgende væskeansamling i vev (ødem).
6. Blodvolum: Endringer i blodvolum, enten på grunn av blodtap eller væskeoverbelastning, kan påvirke venøst blodtrykk. Redusert blodvolum kan føre til hypotensjon og redusert venetrykk, mens økt blodvolum kan gi hypertensjon og forhøyet venetrykk.
7. Perifer motstand: Motstanden som blodet møter når det strømmer gjennom små blodårer (arterioler) påvirker venetrykket. Økt perifer motstand kan øke venetrykket, mens redusert motstand kan senke det.
8. Tyngekraft: I oppreist stilling utøver tyngdekraften en nedadgående kraft på blodet, noe som bidrar til økt venetrykk i de nedre delene av kroppen, spesielt føttene og bena. Effektene av tyngdekraften er mer uttalt hos personer med nedsatt venefunksjon eller langvarig stående eller sittende.