Hypoalbuminemi: Albumin er hovedproteinbestanddelen i blodplasmaet og bidrar betydelig til osmotisk trykk. Tilstander som alvorlig leversykdom, underernæring, nefrotisk syndrom og proteintapende enteropati kan føre til lave albuminnivåer (hypoalbuminemi), noe som resulterer i redusert plasmaosmotisk trykk.
Overhydrering: Overflødig væskeinntak eller svekket væskeutskillelse kan forårsake overhydrering, fortynne plasmaet og redusere konsentrasjonen av oppløste stoffer, inkludert proteiner og elektrolytter. Denne fortynningseffekten senker det osmotiske trykket i plasmaet.
Tap av elektrolytter: Elektrolytter, som natrium-, kalium- og kloridioner, spiller en avgjørende rolle for å opprettholde plasmaosmotisk trykk. Unormale tap av disse elektrolyttene gjennom overdreven svetting, diaré, oppkast eller visse medisiner kan redusere nivåene deres i plasma, noe som fører til en reduksjon i osmotisk trykk.
Økt kapillær permeabilitet: Under tilstander hvor integriteten til kapillærveggene er kompromittert, for eksempel ved betennelse, brannskader eller sepsis, kan det være økt lekkasje av væske og proteiner fra kapillærene inn i det omkringliggende vevet. Dette tapet av væske og proteiner fra det sirkulerende blodvolumet reduserer det osmotiske plasmatrykket.
Transfusjon av hypotoniske eller kolloidfattige løsninger: Transfusjon av intravenøse væsker som er hypotoniske (lavere konsentrasjon av oppløste stoffer) eller mangelfulle på kolloider (som albumin) kan direkte redusere det osmotiske trykket i plasma.