Helse og Sykdom
1. Stimulering :Prosessen begynner når en nerveimpuls når muskelen, og utløser frigjøring av kalsiumioner (Ca2+) fra spesialiserte strukturer kalt sarkoplasmatisk retikulum.
2. Kalsiumbinding :Kalsiumionene binder seg til spesifikke reseptorer på overflaten av myofilamentene, som er tynne filamenter laget av aktin og andre proteiner.
3. Myosinhodeaktivering :Bindingen av kalsiumioner forårsaker en konformasjonsendring i myosinhodet, som inneholder et globulært domene kjent som myosinhodegruppen. Denne endringen avslører bindingsstedene på myosinhodet, slik at det kan samhandle med aktinfilamentene.
4. Tverrbroformasjon :Myosinhodet binder seg til et spesifikt sted på aktinfilamentet, og danner en kryssbro mellom de tykke (myosin) og tynne (aktin) filamentene. ATP, energimolekylet i cellen, binder seg til myosinhodet.
5. Power Stroke :Hydrolyse av ATP gir energi til "kraftslaget", der myosinhodet gjennomgår en konformasjonsendring, og trekker aktinfilamentet mot midten av sarkomeren (den repeterende enheten til muskelen). Denne glidende bevegelsen av aktinfilamentene er det som forårsaker muskelsammentrekning.
6. Løsning av myosin :Etter kraftslaget løsner myosinhodet fra aktinfilamentet og går tilbake til sin opprinnelige konformasjon.
7. Avslapping :Avslapping skjer når kalsiumionene pumpes tilbake inn i det sarkoplasmatiske retikulumet, og senker kalsiumkonsentrasjonen i muskelfibrene. Dette får myosinhodene til å løsne fra aktinfilamentene, slik at de kan gli tilbake til utgangsposisjonene. Muskelfiberen slapper av, og syklusen kan gjentas ved mottak av en ny nerveimpuls.
Denne hendelsesforløpet, som involverer dannelse av tverrbroer, kraftslag og løsrivelse, fortsetter til muskelsammentrekningen stopper. Hyppigheten av disse syklusene bestemmer styrken og varigheten av muskelsammentrekningen.