Hva er sekvensen av strukturer som aksjonspotensialer må bevege seg gjennom for å eksitere skjelettmuskelsammentrekning?

1. Motorisk nevron: En elektrisk impuls genereres i det motoriske nevronet, som er en type nervecelle som styrer muskelbevegelsen.

2. Synapse: Den elektriske impulsen beveger seg nedover det motoriske nevronet og når synapsen, som er et lite gap mellom nevronet og muskelfiberen.

3. Acetylkolin (ACh) frigjøring: Når den elektriske impulsen når synapsen, forårsaker den frigjøring av ACh, en kjemisk budbringer, inn i synaptisk kløft.

4. ACh-binding: ACh binder seg til reseptorer på muskelfiberens membran kalt nikotiniske acetylkolinreseptorer (nAChRs).

5. Muskelfiberdepolarisering: Bindingen av ACh til nAChRs får muskelfiberen til å depolarisere, noe som betyr at den elektriske ladningen til membranen endres fra negativ til positiv.

6. Generering av handlingspotensial: Depolariseringen av muskelfiberens membran genererer et aksjonspotensial, en elektrisk impuls som beveger seg langs muskelfiberens membran.

7. Sarkoplasmatisk retikulum (SR) frigjøring: Aksjonspotensialet beveger seg nedover muskelfiberens membran og når SR, som er en spesialisert organell som lagrer kalsiumioner. Aksjonspotensialet får SR til å frigjøre kalsiumioner, inn i muskelfiberens cytoplasma.

8. Kalsiumbinding til troponin: Kalsiumioner binder seg til troponinkomplekset på aktinfilamentene i muskelfiberen. Denne bindingen beveger troponinmolekylet og avslører et bindingssted for myosinhodet på myosinfilamentene slik at sammentrekning finner sted.

9. Muskelsammentrekning: Myosinhoder binder seg til de eksponerte bindingsstedene på aktinfilamentene, og danner kryssbroer. Kryssbroene bruker energi fra ATP til å gjennomgå et kraftslag, og trekker aktinfilamentene mot midten av muskelfiberen, noe som forårsaker forkortning av muskelen, som er virkningen av muskelsammentrekning.