1. Eksternt øre:
– Lydbølgene kommer først inn i det ytre øret, også kalt auricle eller pinna.
- Ørikken er formet for å samle og kanalisere lydbølgene mot øregangen.
2. Ørekanalen:
- Øregangen er en buet passasje som fører fra øregangen til mellomøret.
– Den forsterker lydbølgene ved å gi resonans ved bestemte frekvenser.
3. Trommehinnen (trommehinnen):
- Øregangen ender ved trommehinnen (trommehinnen).
– Lydbølgene treffer trommehinnen, som vibrerer som svar på lyden.
4. Mellomøret:
– Mellomøret er et lite luftfylt hulrom bak trommehinnen.
- Mellomøret inneholder tre bittesmå bein:malleus (hammer), incus (ambolt) og stapes (stigbøyle).
– Disse knoklene danner en kjede som overfører vibrasjonene fra trommehinnen til det indre øret.
5. Indre øre:
– Det indre øret er en kompleks, væskefylt struktur som inneholder de sensoriske reseptorene for hørsel og balanse.
- Sneglehuset er en spiralformet struktur i det indre øret som er ansvarlig for hørselen.
– Inne i sneglehuset er det et kveilrør kalt cochleakanalen, som er fylt med væske.
- Stapebenet (fra mellomøret) kobles til en membran i sneglehuset, kalt det ovale vinduet.
6. Basilarmembran og hårceller:
- Når stiften vibrerer, skaper det trykkbølger i væsken i sneglehuset.
- Bølgene beveger seg langs cochleakanalen og får basilarmembranen inne i sneglehuset til å vibrere.
– Basilarmembranen er foret med hårceller, som er sanseceller som omdanner de mekaniske vibrasjonene til elektriske signaler.
- Ulike hårceller er innstilt for å reagere på spesifikke lydfrekvenser.
7. Auditiv nerve:
– De elektriske signalene som genereres av hårcellene, overføres til hørselsnerven, en bunt av nervetråder som forbinder det indre øret med hjernen.
8. Hjernestam og hørselsvei:
– Hørselsnerven fører de elektriske signalene til hjernestammen, hvor det skjer en del innledende bearbeiding av lydinformasjonen.
– Signalene sendes deretter til den auditive cortex, som ligger i tinninglappene i hjernen, gjennom en rekke reléstasjoner.
9. Auditiv cortex:
- I den auditive cortex behandler hjernen lydinformasjonen, inkludert tonehøyde, lydstyrke og plassering av lyden.
– Dette gjør at vi kan oppfatte, tolke og forstå lydene vi hører.