1. Jernmangel:RLS er ofte forbundet med lave nivåer av jern i blodet, spesielt hos gravide. Jern spiller en avgjørende rolle i produksjonen av dopamin, en nevrotransmitter som er involvert i regulering av bevegelse og motorisk kontroll, og mangel på jern kan bidra til utvikling av RLS-symptomer.
2. Graviditet:Rundt 15 % til 20 % av gravide kvinner opplever RLS, vanligvis i tredje trimester. Hormonelle endringer, spesielt økte østrogen- og progesteronnivåer, kan bidra til utvikling av RLS-symptomer under graviditet.
3. Kronisk nyresykdom:Personer med kronisk nyresykdom (CKD) har en høyere prevalens av RLS sammenlignet med befolkningen generelt. Den forstyrrede balansen av elektrolytter, som kalsium-, magnesium- og fosfatnivåer, samt akkumulering av uremiske toksiner på grunn av nedsatt nyrefunksjon, antas å spille en rolle i utviklingen av RLS hos CKD-pasienter.
4. Perifer nevropati:Restless legs syndrom kan være et symptom på perifer nevropati, en tilstand preget av skade på nervene i det perifere nervesystemet. Perifer nevropati kan være forårsaket av en rekke faktorer, inkludert diabetes, vitamin B12-mangel, alkoholmisbruk eller visse medisiner.
5. Parkinsons sykdom og multippel sklerose:RLS er mer utbredt hos personer med nevrodegenerative lidelser som Parkinsons sykdom og multippel sklerose. Endringer i sentralnervesystemet, inkludert endringer i dopaminnivåer, antas å bidra til RLS-symptomer ved disse tilstandene.
Det er viktig å merke seg at selv om disse tilstandene er assosiert med RLS, vil ikke alle personer med disse tilstandene oppleve RLS. RLS kan også forekomme hos personer uten noen av de ovennevnte tilstandene, og noen ganger er den eksakte årsaken kanskje ikke kjent (idiopatisk RLS). Riktig diagnose og medisinsk evaluering er avgjørende for å fastslå den underliggende årsaken og håndtere symptomene på RLS effektivt.