Hvorfor opplevde noen menn at deres rolle i familien ble redusert under depresjon?

Tap av inntekt og arbeidsledighet: Den store depresjonen førte til omfattende tap av jobber og økonomiske vanskeligheter, og påvirket uforholdsmessig menn som var de viktigste forsørgerne i familiene deres. Dette tapet av inntekt og arbeidsledighet påvirket direkte deres evne til å forsørge familiene sine, og utfordret deres tradisjonelle rolle som finansleverandører.

Kjønnsnormer og -forventninger: Under depresjonen var tradisjonelle kjønnsroller fortsatt dypt forankret i samfunnet. Menn ble forventet å være de viktigste inntektene og beskytterne av familiene deres. Manglende evne til å oppfylle denne rollen på grunn av arbeidsledighet eller redusert inntekt kan føre til følelser av utilstrekkelighet, skam og en redusert følelse av maskulinitet.

Kulturelt stigma: Menn som var arbeidsledige eller slet økonomisk under depresjonen møtte ofte sosial stigma og kritikk. Det rådende samfunnssynet var at menn skulle være sterke og i stand til å forsørge familiene sine. Dette kulturelle stigmaet kan ytterligere erodere menns følelse av egenverd og deres oppfattede rolle i familien.

Endre familiedynamikk: De økonomiske påkjenningene av depresjonen førte også til endringer i familiedynamikken. I noen tilfeller ble kvinner tvunget til å ta på seg lønnet arbeid utenfor hjemmet for å supplere familieinntekten, noe som utfordret tradisjonelle kjønnsroller og potensielt endret maktstrukturer i familiene. Dette kan ytterligere redusere følelsen av mannlig dominans og betydning i familieenheten.

Økt avhengighet av statlig støtte: Depresjonen så en enestående utvidelse av statlig intervensjon og velferdsprogrammer. Dette reduserte igjen familiens avhengighet av menn som eneste forsørgere og introduserte en ny følelse av avhengighet av eksterne støttekilder. Dette kan ytterligere ødelegge menns følelse av autonomi og deres tradisjonelle rolle som forsørgere.