Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hva slags epilepsi forårsaker AVM?

Epilepsi sekundært til AVM kan resultere i enten fokale anfall eller generaliserte anfall, avhengig av plasseringen av AVM og dens nærhet til store hjernestrukturer:

- Fokale anfall er de som begynner i et bestemt område av hjernen. Temporallappepilepsi er den vanligste typen fokal epilepsi forårsaket av AVM. Symptomer på tinninglappepilepsi kan inkludere anfall med funksjoner som stirreform, automatisme (gjentatte bevegelser som leppesmekking eller håndgniing), og nedsatt bevissthet eller bevissthet. Frontallappens epilepsi er en annen type fokal epilepsi som kan være forårsaket av AVM. Symptomer på frontallappens epilepsi kan omfatte anfall med funksjoner som motoriske bevegelser (som rykking eller stivning av lemmer), talevansker og endringer i atferd eller personlighet.

- Generaliserte anfall er de som påvirker begge sider av hjernen samtidig. Tonisk-kloniske anfall (tidligere kjent som grand mal-anfall) er den vanligste typen generaliserte anfall. Symptomer på tonisk-kloniske anfall inkluderer tap av bevissthet, stivning av kroppen, rykkende bevegelser i lemmer og tap av blærekontroll. Absence-anfall (tidligere kjent som petit mal-anfall) er en annen type generaliserte anfall som kan være forårsaket av AVM. Symptomer på fraværsanfall inkluderer korte perioder med stirring, blinking eller flagrende med øyelokkene, med eller uten tap av bevissthet.

I noen tilfeller kan AVM også føre til et syndrom med progressiv nevrologisk forverring, kjent som Sturge-Weber syndrom. Sturge-Webers syndrom er preget av anfall, intellektuell funksjonshemming og et særegent fødselsmerke i ansiktet kjent som en portvinflekk.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt