Hva skjer med en maskindel som ikke er herdet når den utsettes for støtbelastninger eller bøyestress?

En maskindel som ikke ble herdet når den ble utsatt for støtbelastninger eller bøyestress, er mer utsatt for svikt på grunn av tilstedeværelsen av indre spenninger og mangel på duktilitet. Tempering er en varmebehandlingsprosess som følger herding og innebærer oppvarming av metallet til en spesifikk temperatur under det kritiske punktet og deretter avkjøling med en kontrollert hastighet. Hovedformålet med herding er å redusere hardheten til metallet samtidig som det øker dets seighet, duktilitet og motstand mot støtbelastninger.

Når en maskindel ikke er skikkelig temperert eller ikke temperert i det hele tatt, forblir den i herdet tilstand med høy hardhet men lav seighet. Under støtbelastninger eller bøyestress kan delen oppleve plutselige støt, vibrasjoner eller krefter som overskrider dens bæreevne. Den høye hardheten, kombinert med de indre spenningene som finnes i metallet på grunn av den raske avkjølingen under herding, gjør delen mer utsatt for sprøbrudd.

Mangelen på herding reduserer også duktiliteten til materialet, som er evnen til å gjennomgå plastisk deformasjon uten å sprekke. Som et resultat viser delen redusert motstand mot sprekkinitiering og forplantning, noe som øker sannsynligheten for plutselig og katastrofal svikt under sjokk eller bøyestress.

I motsetning til dette har en riktig temperert maskindel en mer balansert kombinasjon av hardhet og seighet, oppnådd ved herding ved en passende temperatur og kjølehastighet. Dette gjør at metallet kan absorbere og spre energi mer effektivt, reduserer risikoen for sprø svikt og forbedrer den generelle ytelsen og holdbarheten til maskindelen under støtbelastninger eller bøyestress.