Dehydrering er et komplekst og utfordrende syndrom for å diagnostisere. Det kan være spesielt ødeleggende selv på milde nivåer hvis det ikke er fanget i tide. Enkelte medisiner som vannpiller kan forårsake væske- og elektrolytforstyrrelser som er farlige for pasienten. Lese laboratoriearbeid for å avgjøre om en pasient er dehydrert, tar litt erfaring. Natrium-, kalium- og blodurea nitrogen (BUN) er alle indikatorer for pasientens hydratiseringsstatus. De forteller ofte historien om dehydrering lenge før fysiske symptomer manifesterer.
Se på natriumnivået. Hvis den er høyere enn laboratoriumets siterte område, kan pasienten lider av hypertonisk dehydrering. Dette betyr at væske trekkes ut av cellene på grunn av den høye mengden natrium i blodet. Det gjør dette for å erstatte det tapte væsken. Hvis natriumnivået er lavere enn laboratoriumets sitert område, har pasienten hypotonisk dehydrering. Dette skyldes det raske tapet av elektrolytter fra medisiner som diuretika eller vannpiller.
Se på kaliumnivået. Hvis den er lavere enn laboratoriumets siterte rekkevidde, kan hypotonisk dehydrering være feil. Denne typen dehydrering trekker væske ut av karene og inn i cellene. Dette er vanligvis forårsaket av diuretika.
Se på blodkarbinnivået (BUN) og kreatininnivået. Ved alvorlig dehydrering vil BUN-nivået være mye høyere enn kreatininnivået.