Nettbaserte ADHD-skjem er symptomsjekklister, ikke diagnostiske instrumenter. De kan ikke erstatte en omfattende klinisk evaluering.
Vanlige validerte skjermere
- ASRS v1.1 (Adult ADHD Self-Report Scale): 18 punkter (DSM-5 kriterier); 6-punkts skjermer (Del A) har høy sensitivitet/spesifisitet. WHO/Arbeidsgruppe validerte.
- CAARS (Conners' Adult ADHD Rating Scales): Selv/observatør; lange/korte former; normerte.
- WURS (Wender Utah Rating Scale): Retrospektivt barndomssymptomer.
- Barn/Ungdom: Vanderbilt, Conners-3, SNAP-IV (forelder/lærer).
Begrensninger ved selvadministrerte nettstester
- Ingen klinisk intervju (debut, forløp, funksjonsnedsettelse, kontekst).
- Kan ikke utelukke mimikk: angst, depresjon, bipolar, skjoldbruskk, søvnapné, læringsvansker, stoffbruk.
- Ingen kollateralanamnese (foreldre, partnere, lærere).
- Ingen kognitiv testing (CPT, arbeidsminne) eller medisinsk utredning.
- Skåregrenser varierer; falske positiver/negative vanlig.
Diagnostisk gullstandard
- Klinisk intervju (DSM-5 kriterier: ≥6/9 upassende oppmerksomhet og/eller hyperaktivt-impulsive symptomer i ≥6 mnd, debut <12 år, funksjonsnedsettelse i ≥2 settinger, ikke bedre forklart av annen lidelse).
- Kollateralinformasjon.
- Vurderingsskalaer (standardiserte).
- Utelukke medisinske/psykiatriske differensialdiagnoser.
- Nevropsykologisk testing hvis komplekst/komorbiditet.
Passerende bruk av nettbaserte skjermere
- Selvbevissthets-utløser → søk profesjonell evaluering.
- Overvåking av symptomendring under behandling.
- Ikke til selvdiagnose eller medisinasjonsstart.
Hvis du mistenker ADHD, konsulter en psykiater, psykolog eller ADHD-spesialisert primærhelsetjeneste.