1. Bøye armen (fleksjon):
- For å bøye armen ved albueleddet (fleksjon), fungerer biceps brachii-muskelen som agonist.
- Triceps brachii-muskelen, som retter ut armen, fungerer som antagonist.
- Når biceps brachii trekker seg sammen, trekker den underarmen og underarmen mot overarmen, noe som får albueleddet til å bøye seg.
- Samtidig slapper triceps brachii av, slik at biceps kan utføre fleksjonen uten motstand.
2. Rett ut armen (forlengelse):
- For å rette armen tilbake til sin opprinnelige posisjon (forlengelse), blir triceps brachii-muskelen agonist.
– Biceps brachii-muskelen, som bøyer armen, blir antagonisten i denne bevegelsen.
- Når triceps brachii trekker seg sammen, trekker den underarmen og underarmen bort fra overarmen, og utvider albueleddet.
- Biceps brachii slapper av, og lar triceps fullføre forlengelsen uten motstand.
Denne koordinerte virkningen av agonist- og antagonistmuskler styres av nervesystemet. Når hjernen sender signaler om å trekke sammen en bestemt muskel, hemmes den motsatte muskelen samtidig for å forhindre ufrivillige sammentrekninger og opprettholde jevn, kontrollert bevegelse.
Samspillet mellom agonist- og antagonistmuskler er avgjørende for ulike bevegelser i hele kroppen, ikke bare armen. Det gir presis kontroll, styrke og fleksibilitet i våre daglige aktiviteter og fysiske prestasjoner.