Selvtillit er et tett knyttet sosio-psykologisk begrep knyttet til selvfølelse. Det kan manifestere seg på flere måter, noen positive, andre negative. Begrepet ble første gang registrert i 1653.
Å ha selvtillit er å ha tillit til seg selv. Tillit i denne forstand er en tilstand av sikkerhet, arrogan eller ikke. Uttrykket betyr ikke nødvendigvis at man tror man kan alt, men heller en trygghet på at man er dyktig og trivelig med seg selv.
En naturlig utvidelse av selvtillit er selvfølelse – å ha en realistisk respekt for og et gunstig inntrykk av seg selv. De fleste er enig i at selvfølelse er ideelt. Selvtillit er derimot det mer «brølende» av begrepene, og kan ofte referere til en mindre ideell variant.
Selvtillit kan ofte referere til en tillit til seg selv som ansees overdreven, oppblåst eller uberettiget. Dette er hubris – speilbildet av selvforsikthet eller arroganse. Oxford English Dictionary definerer selvtillit som «tillit til seg selv; ofte i ugunstig forstand, arrogant eller frekt tillit til egne krefter.»
Hubris defineres som «forutsetning, rettet mot gudene; overmot, overdreven selvtillit.» Her likstilles overdreven selvtillit med troen på at man er guddommelig. Slik atferd blir ofte spottil eller frowned upon.
I den andre enden finnes total mangel på selvtillit, som også anses skadelig. Skythet og frykt for feiling er de vanligste tegnene, men det kan manifesteres på andre måter også.
Depresjon
Hvorfor alkohol ikke kan kurere depresjon: Nevrobiologi, risikoer og behandlingsrealitet
Forståelse av kronisk depresjon og behandlingsalternativer
Overvinne selvforbannelse: Strategier for selvtilgivelse
Populære artikler
Kommunisere selvmordstanker med din lege: En guide
Forstå kjønnsforskjeller i depresjon: Årsaker og innsikt
Effexor (Venlafaksin): Forståelse av bivirkninger og hva du kan forvente
Forstå sammenhengen mellom tilknytningsstiler og depresjon
Psykoterapi for stemnings- og angstlidelser: Evidensbase og modaliteter