Stress er en hovedårsak til klinisk depresjon, liksom angst og andre atferdsmessige helselidelser. Og for mennesker som allerede lider av depresjon, kan en overbelastning av stress gjøre det verre. Stress betyr ikke nødvendigvis at en negativ situasjon foreligger. Selv glede hendelser, som ekteskap eller fødsel av et barn, kan forårsake stress som kan føre til klinisk depresjon. Det er viktig å kjenne på varslingstegnene til en depresjon som kan stikke fra stressende aktiviteter.
Klinisk depresjon kjennetegnes ved pågående symptomer som er forskjellige fra personens vanlige mentale tilstand. Alle føler seg depresjerte og overveldet av og til, men pasienten med klinisk depresjon føler seg depresjert hver dag i meste av dagen. Deprimerte barn og tenåringer viser ofte dette som irritabilitet eller tilbaketrekking fra normale aktiviteter. De kan vise mangel på interesse for aktiviteter de engang nyttet.
Mange deprimerte finner de har vanskelig for å fokusere eller konsentrere seg om noe viktig. De kan dagdrømme og finne det vanskelig å ta avgjørelser. De kan lett bli distraherte. En deprimert person i skole eller i et krevende yrke kan ha problemer med å fungere ordentlig. Hos barn og tenåringer kan et fall i karakterer være et lett gjenkjennelig symptom. For eldre kan hukommelse være det første symptom.
En følelse av hoppløshet et merkesymptom på depresjon. Pasienter kan gråte lett og føle seg triste. De kan føle seg tomme eller verdiløse. Ofte har de en overdrevet skyldfølelse. Hos enkelte pasienter kan skylden være helt vanvittig. De kan ha en urealistisk følelse av ansvar for negative hendelser.
Noen deprimert pasienter tenker ofte på døden og selvmord. De kan lage en konkret selvmordsplan og skaffe materialene for å utføre selvmordet. Noen deprimert mennesker forsøker faktisk selvmord.
Mange spiser for mye når de er deprimert, og noen nesten slutter å spise. En deprimert person har ofte en betydelig vektøkning eller -nedgang. Det kan være en virkelig endring i appetitt. Deprimerte mennesker føler som regel et tap av energi. Deres søvnvaner kan endres. Noe vil utvikle insomni, og noen vil sove hele dagen. Andre kan oppleve vage smerter og fordøyelsesproblemer som ikke lett diagnostiseres. Ifølge en rapport fra University of Texas Medical School, finnes det et sterkt samband mellom smerte og depresjon. Nevrotransmitterene serotonin og noradrenalin hjelper med å regulere humør, men de hjelper også med å regulere smerte.