1. Glukoseopptak: Insulin lar celler i muskler, fettvev og andre organer ta opp glukose fra blodet. I fravær av insulin kan ikke disse cellene effektivt absorbere glukose, noe som fører til høyt blodsukkernivå (hyperglykemi).
2. Glykogensyntese: Insulin fremmer lagring av overflødig glukose som glykogen i lever og muskler. Når insulin er mangelfull, svekkes glykogensyntesen, noe som resulterer i manglende evne til å lagre glukose riktig.
3. Glukoneogenese og glykogenolysehemmet: Insulin hemmer produksjonen av glukose i leveren (glukoneogenese) og nedbrytningen av glykogen (glykogenolyse). Uten insulin fortsetter disse prosessene ukontrollert, og øker blodsukkernivået ytterligere.
4. Lipolyse og ketogenese økt: Insulin undertrykker frigjøring av fettsyrer fra fettceller (lipolyse) og hemmer produksjonen av ketonlegemer i leveren (ketogenese). I en insulinmangeltilstand akselereres lipolyse og ketogenese, noe som fører til økte fettsyrenivåer og ketonlegemer i blodet.
5. Proteinsyntese: Insulin fremmer proteinsyntese og hemmer proteinnedbrytning. Uten insulin reduseres proteinsyntesen, og proteinnedbrytningen forbedres, noe som resulterer i tap av muskelmasse og total vevsnedbrytning.
6. Elektrolyttforstyrrelser: Alvorlig insulinmangel kan føre til elektrolyttubalanser, spesielt hypokalemi (lavt kaliumnivå) og hyponatremi (lavt natriumnivå).
7. Dehydrering: Hyperglykemi får nyrene til å skille ut mer vann i et forsøk på å fortynne den høye glukosekonsentrasjonen. Hyppig vannlating og overdreven væsketap kan føre til dehydrering.
8. Diabetisk ketoacidose (DKA) og hyperosmolart hyperglykemisk syndrom (HHS): Ved alvorlig insulinmangel, spesielt ved type 1 diabetes, kan en livstruende tilstand kjent som diabetisk ketoacidose (DKA) oppstå. DKA innebærer høyt blodsukker, ketose og dehydrering. I motsetning til dette er hyperosmolart hyperglykemisk syndrom (HHS) en tilstand preget av ekstremt høyt blodsukker, men uten signifikant ketose. Både DKA og HHS krever øyeblikkelig legehjelp.