Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Leptin og fedme: Mettethetshormonet og resistens

Leptin er en adipokin sekretert av fettvev proportionalt med fettmasse. Det signaliserer energitilfredsstillelse til hypotalamus.

Fysiologi

  • Leptin krysser blod-hjerne-barrieren → binder LepRb reseptorer på POMC (anorektiske) og NPY/AgRP (orektiske) nevroner i arcuatus kjernen.
  • ↑ POMC → α-MSH → MC4R aktivering → redusert appetitt, økt energiforbruk.
  • ↓ NPY/AgRP → disinhibisjon av mettethetssignalveier.

Leptin resistens ved fedme

  • Høye leptin nivåer men svekket signalering (SOCS3, PTP1B hemmer JAK-STAT; ER stress, inflammasjon).
  • Hjernen «ser» sult til tross for overflødig fett → hyperfagi, redusert energiforbruk.
  • Genetisk leptinmangel (sjelden) → alvorlig tidlig fedme; reversibel med leptin erstatning.

Terapeutiske implikasjoner

  • Ekstogen leptin er ineffektiv ved vanlig fedme (resistens).
  • Sensitisatorer (celastrol, withaferin A) er eksperimentelle.
  • Vekttap senker leptin → øker sult (forsvar av fettmasse) – forklarer recidiv.
  • Bariatrisk kirurgi forbedrer leptin sensitivitet.

Leptin er et sultsignal, ikke et mettethetssignal i fedme tilstanden. Å forstå resistens er nøkkelen til fedme terapeutikk.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt